Gisle Harr, Iselin Lønn, Anders Wittusen

Utstillingen presenterer tre kunstnere som gikk ut fra Statens Kunstakademi på 90-tallet. I Oslo Kunstforening viser Harr, Lønn og Wittusen skulpturer, installasjoner og fotografier som omfavner ideen om at kunst handler om sosiale relasjoner. Verkene åpner for dialog mellom kunstnerne og med publikum i et rom som spenner mellom det kroppslige og det arkitektoniske.

Gisle Harr har et humorisktisk-surrealistisk formspråk med karakteristiske iscenesatte skupturer. I kunstforeningen viser han portretter som er utført i malt og farget voks eller i forsterket gips som er malt med akryl. De som portretteres er alt fra naboer, venner, familie, politikere, countrystjerner til krigsforbrytere og forretningsmenn. Iscenesatt er også figurer på en mekanisk installasjon hvis projiserte skygger på vegger og tak gir henvisninger til de sosiale rom der mennesker ferdes. I en av flere fotograferte miniatyrscener sitter en dame i et motell rom, en scene inspirert av et maleri av Edward Hopper. I tillegg vises skisser og research knyttet til arbeidsprosessen.

Iselin Lønn bygger fram perspektiviteten i et samfunn inn i en skulpturform. Her er det arenaer for maktutøvelse. Et samfunn består av en beslutningsrekke om tiltak, handlinger og utførelser. I skulpturen ser vi bare resultatet av en slik beslutningsrekke, repetitivt utfolde seg i tre versjoner i det hvite, det røde og det mørke.

Anders Wittusen har bygget en ny mekanisk, interaktiv modell til utstillingen. Den skal forestille et flygende teppe som har sin opprinnelse i de irrasjonelle gjenstander man gjerne finner i eventyrer. Publikum blir således invitert til å ta del i denne robotliknende farkosten som gir referanser til menneskets faktiske - og fantasifulle tekniske utvikling.