Billedvev

Ragnhild Enge (f. 1948) skaper billedvev på vevens egne premisser og muligheter. Med en rik fargenyansering basert på garnets muligheter og med en sikker beherskelse av billedkomposisjon, fremstår hennes billedtepper i dag som selvstendige billeduttrykk. I løpet av 1990-årene har det foregått en overbevisende utvikling i hennes kunstneriske produksjon, en søken mot et tekstilt uttrykk med et konsentrert, men samtidig poetisk formspråk og en overbevisende koloritt. Billedelementer som punkter, linjer og tegn danner rytmer mot den gobelinvevde overflaten. Billedteppene er avklarte, men har samtidig en tekstil følsomhet og varme. Et perfekt håndverk er en forutsetning for resultatet.

Ragnhild Enge har vokst opp på Lillehammer og nettopp Gudbrandsdalen har vært et senter for norsk billedvev gjennom flere århundreder. Likevel var det til Sverige hun søkte for å lære billedveven og vevhåndverket som fag. Hun tok utdanning ved Konstindustriskolan i Gøteborg i årene 1972 - 76. Der hadde hun kjente svenske tekstilkunstnere som Elsa Agéli og Ulla Magnesson som lærere. Ragnhild Enge debuterte på Opplandsutstillingen i 1984. Siden har hun deltatt en rekke ganger ved juryerte utstillinger. På Høstutstillingen har hun vært representert i 1991, -93 og -96. Hun hadde separatutstilling i Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i 1995.1 1997 deltok hun ved «International Triennal of Tapestry and Textile Art» i Toumai i Belgia. Billedteppene har abstrakte motiver. Kunstneren søker en tekstil flate som er holdt innenfor nyanser av én fage, grønn som i «Savn» (1996), blå som i «Blå gobelin» (1997) og oker som i «reise» (1998). Farge, materiale og teknikk, disse tre komponenter til sammen, skaper en levende tekstil flate. Mot flaten fremstår fine rytmer av nonfigurative billedelementer som linjer, punkter og ornamenter.

I 1997 deltok Ragnhild Enge i et samarbeid med maleren Håkon Gullvåg og designeren Randi Bakken om utførelsen av den nye bispekåpen i Nidaros. Håkon Gullvåg vant den lukkede konkurransen om bispekåpen, et utkast til en rød kåpe med påskeevangeliet som motiv på stolpene langs kåpens front. Skjoldet bak på kåpen har motiv av Olav til hest med dobbel betydning at det også kan være Kristus på eselet.

Kåpens biiledmotiver ble utført i en meget nyansert og fin billedvev av Ragnhild Enge. Med en helt spesiell evnte til å overføre en kartong til billedvev, beholdt hun malerens strek og koloritt samtidig som hun med vevingen tilførte det en overbevisende visuell tekstil dimensjon. Ragnhild Enge er beslektet med flere av våre fremste yngre norske billedvevere, et slektskap i holdningen til bilde, teknikk og koloritt. Felles for dem er også utdanningen i billedvev fra kunstskoler i utlandet. De har søkt til steder der billedveven forbindes med et moderne billedspråk, og utvikles videre i vår tid. Dette har gitt nye impulser til det norske miljøet og bidratt til at den sterke norske billedvevtradisjonen holdes i hevd.