Keramiske skulpturer

Tor Hvamens utstilling består av store og små keramiske skulpturer som fabeldyr, koppetårn, stilleben og relieffer. Utviklingen blant kunsthåndverkerne, fra tingmaker til å arbeide med frie former, er en utvikling vi ser i mange sammenhenger. Keramikerne har gjort seg gjeldende på en rekke nye områder, utsmykkingen av den nye byhallen Oslo Spektrum er ett eksempel på dette. Hvamens arbeider er spennende, intime og frodige, og det velkjente fremstilles i overraskende og nye sammenhenger.

Selv sier Hvamen følgende om sin endring fra tingmaker til å arbeide med friere former: «Jeg er utdannet keramiker med diplom fra SHKS i 1974. Arbeidet en god stund som pottemaker, med bruksting og tradisjonelle teknikker, men har lenge hatt behov for å jobbe frodig i forhold til temaer og flere teknikker. I 1981 tok jeg i bruk glitteteknikken, det vil si komprimering og polering av overflatene før brenning, som gjør det lett å bearbeide overflaten i en tilnærmet grafisk teknikk. Dette er videreført i de senere år ved at jeg jobber friere med formen, og har beveget meg mer og mer i retning av ren skulptur. Så er det et valg hvor man skal begynne, - jeg tar utgangspunkt i noe jeg kjenner: pottemakertradisjonen og de keramiske teknikker. I dette området ligger det flere assosiasjonssirkler: vi spiser, drikker, oppbevarer, overlever og dør i nær kontakt med pottemakerformene. Pottemakerens gjenstander er anvendelige formalt og som språklige- (betydnings-) elementer. Pottemakerformenes potensiale ligger blant annet i deres alminnelighet. De er laget av hender og brukt av hender; assosiasjonene bringer en over til det kroppslige.

Stilleben-tradisjonen er en annen assosiasjonssirkel. Her spiller pottemakerformene ofte en hovedrolle. Jeg stiller ut noen romlige stilleben. Jeg prøver å fange opp noe av sensualiteten rundt pottemakeriet. Som tinglager er det et dilemma hvorvidt man kan fortsette å lage ting i et samfunn som drukner i ting. Allikevel tror jeg det fortsatt er mulig å gnukke og gni intimitet inn i gjenstander, en intimitet som ikke nødvendigvis må kommentere verdensbegivenhetene, men som fungerer som den lille melding fra ett individ til et annet.»