Stop Making Sense

David Adika, Scandar Copti / Rabih Boukhary, Hanna Farah-Kufr Birim, Jumana Manna, Hila Lulu Lin, Nira Pereg, Roee Rosen, Dafna Shalom. Utstillingen Stop Making Sense presenterer ni kunstnere som bor og arbeider i Israel og som alle har bakgrunn fra Europa, Maghreb, Midtøsten og Palestina (Israel før 1948).

Hensikten med utstillingen er å peke på de komplekse kulturelle identiteter, den kunstneriske arven og de sosiopolitiske orienteringer som engasjerer samtidens kunstnere i Israel i dag. Kunstnerne som deltar i utstillingen presenterer ulike måter å tilnærme seg sin egen bakgrunn, historie og identitet, hva det innebærer å være aktiv i en region som geografisk befinner sig i periferien men samtidig utgjør et medialt og politisk sentrum, og der en del identifiserer seg med vesten (hvit) og den andre med østen (svart). Utstillingen tilbyr ingen objektive sannheter men presenterer flere fortellinger bestående av noen deler fiksjon, noen deler virkelighet, drømmer og fantasi. Til sammen gir utstillingen et intrikat mønster som etterlater betrakteren desorientert og forvirret snarere enn opplyst og klarsynt.

Tittelen Stop Making Sense kommer fra Jonathan Demmes film fra 1984 som dokumenterer Talking Heads turné Speaking in Tongues fra 1983. I sangen Girlfriend is Better synger David Byrne ”As we get older and stop making sense; You won't find her waiting long; Stop making sense, stop making sense...stop making sense, making sense”. Utstillingen Stop Making Sense oppfordrer til å slippe taket, klatre ut av rammene et øyeblikk, for å undersøke det irrasjonelle og absurde.

I sammenheng med seminaret og utstillingen utgis en katalog i form av en pocketbok med essayer av Tal Ben Zvi, Simon Njami, Ella Shohat og Irit Rogoff, samt med presentasjoner av kunstnerne og en tekst av kurator Marianne Hultman.

Utstillingen, seminar og publikasjon er produsert av Oslo Kunstforening med støtte fra Norsk kulturråd, Stiftelsen Morgenstjernen, Utenriksdepartementet og Fritt Ord.

Kort om foredragsholderne

Tal Ben Zvi er en israelsk kurator som i hovedsak har fokusert på å få frem annerledesheten innenfor israelsk samfunn gjennom utstillinger som eksempelvis Mother Tongue og representasjonen av Palestinske kunstnere hos Hagar Art Gallery i Jaffa (2001-2003). Hun er nå i ferd med å avslutte sin doktorgrads avhandling på Tel Aviv University om tema Nakba Representations in Contemporary Palestinian Art. I 2009 kuraterte hun utstillingen Men in the Sun sammen med Hanna Farah-Kufr Birim for Herzeliya Museum of Contemporary Art.

Simon Njami er en uavhengig kunstkritiker, kurator, foreleser, essayist og forfatter. Han er en av grunnleggerne av det kulturelle magasinet Revue Noire. Njami var sjefskurator og kunstner for Bamako Fotografi Biennalen fra 2000 to 2007. Han var med-kurator med Fernando Alvim for den første Afrikanske Paviljongen, Check-List Luanda Pop, på Venezia Biennalen i 2007. Han har kuratert flere utstillinger med Afrikansk samtidskunst, inkludert Africa Remix og arbeidet med den første Afrikanske kunstmessen i Johannesburg i 2008. I 2010 kommer utstillingen A Collective Diary, kuratert av Simon Njami, til å åpne på Herzeliya Museum of Contemporary Art i Israel.

Irit Rogoff er teoretiker, kurator og organisator og skriver for fagområdet the intersections of the critical, the political and contemporary arts practices. Rogoff er Professor i Visuell Kultur på Goldsmiths College London University, et fakultet hun grunnla i 2002. Hennes arbeid med flere nye 'think tanks' og PhD programmer på Goldsmiths (Research Architecture, Curatorial/Knowledge) fokuserer på muligheten for å utvikle kunnskap tverrfaglig gjennom; selvstartede forum, akademiske institusjoner og med individuell entusiasme. Hennes publikasjoner inkluderer; Museum Culture (1997), Terra Infirma - Geography's Visual Culture (2001), A.C.A.D.E.M.Y (2006), Unbounded - Limits Possibilities (2008) og den kommende Looking Away - Participating Singularities, Ontological Communities (2010). Hennes kuratoriske arbeide inkluderer; De-Regulation med verk av Kutlug Ataman (2005-8), Summit - Non Aligned Initiatives in education Culture (2007).

Asaf Zippor en av grunnleggerne og hovedforfatteren av The Chamber Quintet (1993-1998), et satirisk sketsj program som ble en klassiker med en gang det ble lansert, det vant internasjonale priser, inkludert en Rose d'or på Montreux Festivalen i 1998. Siden da har repriser av dette showet vært vist på Israelsk TV. Asaf Zippor har også skrevet program som eksempelvis The Bourgeoisie, en drama-komedie serie, og Around the World, en komisk ”mocumentary” som viser dramaet bak scenen i et omreisende Israelsk TV program. Han skrev for begge sesonger av serien In Treatment som senere ble oversatt til Engelsk og solgt til HBO i USA, hvor programmet ble kritikerrost og vant flere priser. Dianne West fikk en Emmy for sin rolle i serien, denne rollekarakteren var skrevet av Zippor. Asaf Zippor har arbeidet som manusforfatter og dramaturg for flere TV-program og Israelske filmer, han har også oversatt teater stykker. Hans første bok novellesamlingen, The Gifted, ble utgitt i 2009 og ble rost av kritikere. Asaf Zippor innehar stillingen Head of Script Writing Studies på Film og TV avdelingen på universitetet i Tel-Aviv.

Moderator

Marith Ann Hope utdannet som kunstner og kunsthistoriker. Hun var tidligere direktør for Rikssutstillinger i Norge. Hun har kuratert flere utstillinger bla.: Sanaa Africa, Samtidig kunst fra Sør Afrika, Vietnam Express, Living Traditions (Pakistan), Trans//Form and Absences (South America) med David Elliott.