Wrath of God

Utstillingen Wrath of God (Guds vrede) består av en serie apokalyptiske malerier som skildrer et antall gammeltestamentlige kriseøyeblikk som Syndefloden, Kopperslange, Barn sønderrevne av bjørner og Sodomas ødeleggelse.

Utgangspunktet for komposisjonene har vært Gustav Dorés kjente svarthvite bibelillustrasjoner fra 1860-tallet – bilder som har fulgt Gustavsson gjennom hele hans barndom. Men til forskjell fra Dorés kopperstikk er Gustavssons malerier veritable fargeeksplosjoner. Farge og glitter formelig renner utover hele duken, som om det er oppløst på grunn av sterk varme. I Gustavssons malerier er det oftest kroppen som står i sentrum der uro og frykt skildres bokstavelig og fysisk i all sin nakenhet.

Katalysator for Gustavssons arbeider har vært skildringen om Sodomas ødeleggelse. Byen Sodoma, nær Dødehavet, som druknet i ild og svovel på grunn av innbyggernes syndige liv først og fremst gjennom homoseksualitet og zoofili. Det er herfra ordet sodomi stammer fra, et begrep som først ble brukt under middelalderen.

I arbeide med utstillingen tok Martin Gustavsson utgangspunkt i sin egen homofobi og i søken etter dens opprinnelse ble han snart stilt øye for øye med den største frykten av dem alle – frykten for guds straff. Utstillingen Wrath of God tar opp spørsmål rundt kjønn, seksualitet og våre normbegreper.

Wrath of God ble vist for første gang på galleri Brändström & Stene i Stockholm i 2007 og ble omtalt i svensk presse som Gustavssons store gjennombrudd som maler. I Oslo Kunstforening kompletteres utstillingen med nye verk.

Martin Gustavsson bor og arbeider i London. Wrath of God er hans første separatutstilling i Norge.

I forbindelse med vernissagen fremførte Nils Bech og Bendik Giske et bearbeidet utdrag fra Händels Messias i Festsalen. De fremførte også et nyskrevet verk som tar utgangspunkt i barokkmusikkens formspråk, men med et populærkulturelt tilsnitt. Ved å fremføre sanger fra Händels Messias uavhengig av hvilket kjønn eller stemmegruppe den var/er skrevet for, ønskes det bl.a. å kommentere den klassiske musikkens strenge regler og dens kjønnsrolle mønstre.