Podkast: Kunst og litteratur

Kunst og litteratur er en samtaleserie ledet av billedkunstner og skribent Lotte Konow Lund. I samtalene vil vi blant annet komme tettere på hvordan og hvorfor billedkunstnere skriver, og på forfattere som nærmer seg billedkunsten i sitt arbeide.

Samtalene blir ledet av Lotte Konow Lund, og foregår i den såkalte Festsalen i de historiske lokalene i første etasje i Oslo Kunstforening. Konow Lund er en engasjert stemme i norsk kunstoffentlighet, og har i mange prosjekter bidratt til å løfte frem ulike kunstnerskap, slik som i serien hun i lang tid hadde i Morgenbladet og som kom ut i bokform i 2021 med tittelen Om kunst – 25 kunstnersamtaler (Forlaget Oktober).

Lotte Konow Lund (f. 1967) er billedkunstner og professor ved KHiO. Hun har tidligere hatt separatutstillinger ved en rekke norske kunstmuseer som Lillehammer Kunstmuseum (2016), Henie Onstad Kunstsenter (2016) og Vigelandmuseet (2011). Konow Lund har gitt ut bøkene Om kunst – 25 kunstnersamtaler (Forlaget Oktober, 2021) og Dagbøkene 2014 – 2016 (Teknisk Industri, 2016) og har i 2025 vært aktuell med den omfattende soloutstillingen Det hun sa på KODE, Bergen.

Bente Sætrang er en av Norges mest anerkjente tekstilkunstnere. I samtalen med Lotte Konow Lund snakker hun om sitt liv og virke som kunsthåndverker, om hvordan det er mulig å overføre erfaringen av farger og farging til bokformatet, og om hvordan kokebok-sjangeren inspirerte henne til å lage en bok om farger.

Bente Sætrang (f. 1946) er tekstilkunstner og bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet på tekstillinjen ved tidligere Statens håndverks- og kunstindustriskole i Oslo (SHKS) og kunstakademiet i Poznań i Polen hos professor Magdalena Abakanowicz. Sætrang var landets første professor i tekstilt kunsthåndverk ved Statens høgskole for kunsthåndverk og design og ledet tekstilutdanningen i perioden 1987–1993. Sætrang har hatt flere større separatutstillinger, blant annet ved Kunstnerforbundet og Bomuldsfabriken i Arendal. Nasjonalmuseet i Oslo og KODE Bergen viste i 2004 en større retrospektiv utstilling av hennes arbeider. Sætrangs arbeider er innkjøpt av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, KODE – Kunstmuseene i Bergen, Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Sørlandets Kunstmuseum, Oslo Kommune, Telenor kunstsamling, Norsk Kulturråd og Victoria and Albert Museum. Hun har utført utsmykningsoppdrag for blant annet Norges Bank, Haukeland sykehus, Radiumhospitalet og Forskningsparken. I 2016 mottok hun Rune Brynestads minnestipend. Kokebok for indigosoler ble utgitt i 2023.

Hør hele samtalen der du hører podkast, eller via Kunstpodden.no.

Billedkunstner og forfatter Synnøve Persen og den prisbelønte oversetteren, kunsthistoriker Ika Kaminka møtes i samtale om oversetting fra samisk og japansk, fra ord i bilder og ord i tegn.

Synnøve Persen har nylig utgitt diktsamlingen Balvvat bullet = Skyene brenner, om ni av sine samiske formødre, helt tilbake til 1630. Ika Kaminka oversetter skjønnlitteratur og poesi fra japansk og engelsk, og har nettopp fullført sin femtende oversettelse av Haruki Murakami. I samtalen hos Oslo Kunstforening tar Kaminka ta utgangspunkt i sin oversettelse av Hyllest til halvmørket (1933), skrevet av den japanske forfatteren Jun'ichirō Tanizaki. Boken kom ut første gang i Norge i 2014, og tar for seg overgangen fra det tradisjonelle Japan til et nytt samfunn, preget av vestens hvite lys.

Synnøve Persen (f. 1950) er forfatter og billedkunstner fra Porsanger i Finnmark. I hennes abstrakte malerier er det nordlige landskapet tilstede i farger, linjer, luft og rom; dette landskapet gjenspeiles også i hennes poetiske tekster, originalt skrevet på nordsamisk, hennes morsmål, de fleste tekster oversatt til norsk av forfatteren selv, men også oversatt til finsk, estisk, islandsk, engelsk, spansk o.a.

Ika Kaminka (f. 1958) er kunsthistoriker og oversetter og har vært frilansoversetter siden 2000. Hun oversetter skjønnlitteratur og poesi fra japansk og engelsk og kunstrelatert sakprosa hovedsakelig fra engelsk. Hun har nettopp fullført sin femtende oversettelse av Haruki Murakami, og har oversatt tre bøker av den feministiske forfatteren Hiromi Itō. Hun har oversatt katalogtekster og lignende for en rekke norske kunstinstitusjoner. Hun ble i 2012 tildelt Bastianprisen for fremragende skjønnlitterær oversettelse, i 2021 Det norske skjønnlitterære fonds pris, og i 2023 den japanske utenriksministerens æresbevisning.

Hør hele samtalen der du hører podkast, eller via Kunstpodden.no.

Lotte Konow Lund i samtale med Fatou Åsbakk og Jørn Ljunggren – om klasse, kulturell reproduksjon og ulikheter i kunstfeltet.

Lotte Konow Lund snakker med Åsbakk om boken Været og uvirksomheten (2020) og filmen Fotnoter fra Fattighuset (2023), og med Ljunggren om klasse, som også er tittelen på hans kommende bok, Klasse – en innføring (2024). Fatou Åsbakk arbeider med film og tekst, og debutboka Været og uvirksomheten forteller historien om Ådne som er utdannet akademiker, har hatt et studieopphold på Sorbonne, men er i dag mest av alt bare til stede og får dagene til å gå. Jørn Ljunggren er sosiolog og har de siste årene flere ganger blitt invitert til å snakke i kunstfeltet med bakgrunn i sin forskning, blant annet om kulturell reproduksjon. Hva tenker han om kunst, klasse og ulikheter kunstfeltet? Broen mellom prosjektene er Åsbakks film Fotnoter fra Fattighuset, som følger moren Astrid Åsbakk i hennes arbeide som frivillig ved Fattighuset.

Fatou Åsbakk (f. 1984) har en mastergrad i billedkunst fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har tidligere stilt ut på blant annet Destiny's Atelier, Kunstnernes Hus, Kunsthall Oslo og Atelier Nord. I 2020 debuterte hun med romanen Været og uvirksomheten på Kolon forlag.

Jørn Ljunggren (f. 1980) er ulikhetsforsker ved OsloMet hvor han jobber med makt og ulikhet knyttet til forskjellige dimensjoner som klasse, kjønn, geografi og minoritetsposisjoner. Ljunggren har publisert en rekke norske og internasjonale fagartikler om sosial ulikhet og vært redaktør for flere bøker, blant annet Klassebilder (2010), Oslo – ulikhetenes by (2017) og Arbeiderklassen(2021).

Hør hele samtalen der du hører podkast, eller via Kunstpodden.no.

Hva betyr språk for hvordan vi oppfatter et bilde? Klarer vi å se bilder uten å bli påvirket av språk? Og finnes det et språk inne i alle nye kunstverk som bare venter på å komme ut og fortelle oss noe vi ikke visste? Hva kommer først, bildet eller ordene?

Dette er noen av spørsmålene som blir diskutert i samtalen mellom Lotte Konow Lund og Marit Paasche, kunsthistoriker og forfatter, og Silje Linge Haaland, billedkunstner og poet. Paasche har nylig utgitt boka Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet, og Linge Haaland utga i 2023 diktsamlingen Den løseste delen av verden – begge til svært gode kritikker.

Marit Paasche (f. 1971) er dr.philos i kunsthistorie fra NTNU og arbeider som uavhengig forsker, forfatter, kurator og kritiker. Paasche er nå aktuell med boka Søvn og lykke. Norsk kunst og det moderne gjennombruddet (Universitetsforlaget), som så langt har fått svært gode kritikker og mye oppmerksomhet. I 2019 publiserte hun Hannah Ryggen. Threads of Defiance, som kom ut på Thames and Hudson og University of Chicago Press. Den ble utropt til en av årets beste bøker av professor Marina Warner i Times Literary Supplement, mens New York Times og danske Weekendavisen kåret den til en av årets beste kunstbøker i 2019.

Silje Linge Haaland (f. 1984) er forfatter og billedkunstner med utdannelse fra Gerrit Rietveld-akademiet (Amsterdam), Kunstakademiet i Oslo, Städelschule (Frankfurt) og Skrivekunstakademiet (Bergen). Linge Haaland arbeider med bilder og tekst, i form av video, skulptur, lyd og installasjoner. De siste års utstillinger inkluderer In Extenso Art Space (Clermont-Ferrand, Frankrike), Gammel Strand (København), Henie Onstad Kunstsenter (Bærum) og Papay Gyro Nights (Tokyo). I 2021 debuterte Linge Haaland med diktsamlingen Desperasjonsanimasjon(Gyldendal) og i 2023 kom Den løseste delen av verden (Gyldendal), begge til svært gode kritikker. Siden debuten har hun hatt flere opplesninger og publisert tekster i ulike medier i kunst- og litteraturfeltet.

Hør hele samtalen der du hører podkast, eller via Kunstpodden.no.

Hvordan bruke bøker? Hør Lotte Konow Lund i samtale med Elise Storsveen – om bøker hun er opptatt av og om hvordan hun bruker bøker i sitt arbeid som både kunstner og kurator.

Billedkunstner Elise Storsveen er kjent for sine store tekstilarbeider, men hun er også boksamler og kurator, med bred kunnskap om mange ulike typer bøker. Dette har resultert i en rekke utstillingsprosjekter som har vakt begeistring og interesse og som har satt spor etter seg i norsk kunstliv.

Elise Storsveen (f. 1969) er billedkunstner og kurator, utdannet fra Statens håndverk- og kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Som kunstner jobber hun hovedsakelig med collage som metode og med brukte tekstiler som materialer. Arbeidene hennes utforsker ofte temaer knyttet til menneskekroppen, sosiale roller og samarbeid, og tar form som installasjoner, enkeltstående objekter og trykte fanziner. Storsveen har en omfattende utstillingsvirksomhet og har hatt separatutstillinger ved blant annet Vigelandmuseet (2023), Kongsberg Kunstforening (2022) og Kunstnerforbundet (2021). Hun har deltatt i gruppeutstillinger ved Bryne Meieri/Bryne Kunstforening (2024), Museum of Textiles, Łódź, Polen (2023), Munchmuseet (2019) m.fl. Storsveen er i 2025 blant annet aktuell med gruppeutstillingen Motherhood på Trondheim Kunstmuseum.

Hør hele samtalen der du hører podkast, eller via Kunstpodden.no.