Everything Merges With The Night

Marit Følstad har de siste ti årene etablert seg som en av landets fremste video-performancekunstnere. På Oslo Kunstforening viser hun to nye videoarbeider sammen med skulpturer i neon og glass.

Med utgangspunkt i begrepet slow motion og repetisjon undersøker Følstad i sine videoarbeider mellomrommet mellom handlingene. I utstillingens tittelverk tar hun for første gang i bruk high-speed-fotografering, og lykkes på dette vis å visualisere enkle handlinger i minste detalj. Her er det kameraets blikk som står i sentrum og dets evne til å fange opp informasjon og detaljer som står utenfor det performatives kontroll. Det handler ikke om å gjengi en hendelse så naturalistisk som mulig, men om å heve den til en hyperreel virkelighet, et overvirkelig nivå der detaljer og nyanser som ikke kan registreres av øyet synliggjøres som et magisk triks. Ved å oversette en analog performativ handling til et digitalt medium, strekkes handlingen ut i tid og rom. Med dette lykkes Følstad å skape en distanse mellom seg selv, den performative handlingen og betrakteren.

Man kan snakke om et makro- mikroperspektiv, der det skjer en forskyvning fra det spesifikke til det generelle, fra det individuelle til det allmennmenneskelige fra det hverdagslige til det episke. Følstad skaper på denne måten et rom for fokus og refleksjon som blir nesten religiøst. Hennes fasinasjon for det langsomme og det hun kaller ”mellomrommet mellom handlingene” har paralleller til maleri fra tidlig renessanse og barokk. Vi kan for eksempel finne det i Giottos fresker i Scrovengikapellet i Padua (1305), som Bill Viola har beskrevet som den første interaktive installasjonen, men også i det performative trekket i Caravaggios plasspesifikke maleri for Cerasikapellet i Santa Maria del Popolo i Rom (1600). Hvert bilde fungerer her som en simultanfortelling hvor handlingen som skildres er tatt ned til et minimum gjennom en serie ”stillbilder”, som oftest er det peripetien (vendepunktet) som skildres. Mengden av informasjon i fremstillingen er så komprimert at den kan oppfattes som, for å bruke Følstads egen beskrivelse, hyperreel. Som et gresk drama opphøyer det som synes å være hverdagslige handlinger til å bli magiske gjennom innsikt, hvilket igjen leder til katarsis, renselse. Everything Merges With The Night fremviser og rent bokstavlig et slags renselsesbad.

Musikk er et viktig element i Marit Følstads arbeider. Lydlandskapene som akkompagnerer Følstads videoarbeider er komponert av Lasse Marhaug og Erik. K. Skodvin (Svarte Greiner). Everything Merges With The Night er et tittelspor fra Brian Enos album Another Green World fra 1975.

Lørdag 13. novemmber kl. 14
Dialog i utstillingen; Marit Følstad og Marianne Hultman, intendant, Oslo Kunstforening