Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling 2018

Velkommen til Stipendutstillingen 2018! Oslo Kunstforening og Sparebankstiftelsen DNB har i år gleden av å invitere til en utstilling i nye rammer. For første gang er tre (mot tidligere fem) kunstnere invitert til å produsere nye verk til den årlige gruppeutstillingen. Oslo Kunstforening huser stipendutstillingen for ellevte år på rad.

De tre medvirkende kunstnerne i årets utgave er Beathe C. Rønning, Eirik Sæther og Ayatgali Tuleubek.

Sparebankstiftelsen DNBs kunstipend 2018 gis til Eirik Sæther for installasjonen Father's Figure (2018). Sæther mottar et stipend på 200 000 kroner. 

Den kunstfaglige juryen kommer med følgende uttalelse:

"Gjennom gjenkjennbare roller og familiære arketyper inviterer kunstneren publikum inn i en iscenesatt verden, med ambivalens i alle deler av verket. Den forstyrrende dualiteten påkaller både latter og ubehag, og åpner for å se våre egne erfaringer reflektert i de dystre omgivelsene. Kunstneren maner frem en mørk verden som gir assosiasjoner til alt fra townships og favelas til hotellrom og designinteriører, og som i sum viser en virkelighet i oppløsning og kollaps.

Installasjonen består av ulike elementer og teknikker, fra video og grafikk til keramikk. I rollen som farsfigur i videoarbeidet fremkaller kunstneren både vemmelse og komikk, men presenterer likevel en figur som mange kan kjenne igjen. Rundt står smeltende sparegriser som har mutert med tomme hermetikkbokser og plastbeholdere, som smadrede drømmer og fortapte muligheter. Samtidig framstår grisene som tillitvekkende dyr og estetisk tiltrekkende objekter, i en aura av varme farger og blank glasur. Det er en forstyrret verden, der vi både står utenfor som betraktere, og trekkes inn som deltakere, medskyldige, og ofre."

Juryleder er Sabrina van der Ley, direktør i Stiftelsen Sør-Troms Museum. Øvrige medlemmer er Jan Christensen, billedkunstner, Marianne Hultman, kunstnerisk og daglig leder i Oslo Kunstforening, Steffen Håndlykken, billedkunstner og direktør i 1857 og Arve Rød, kritiker og skribent.

Beathe C. Rønning

Begge Beathe C. Rønnings arbeider har med overveldelse ågjøre, eller snarere, ubevisste strategier for å håndtere overveldelse.

Parameterne for hva det vil si åholde seg oppdatert har blitt dramatisk endret de siste årene. Presset påvårt sanseapparat har økt til urealistiske ekstremer.

Begjæret etter informasjon er et innebygd behov. Om man er velinformert kan man for eksempel, tror vi i hvert fall, beregne hva som kan komme til åskje. Dette er ikke bare noe vi driver med påindividuelt plan, kontrollbehovet er et kollektivt foretak. Derfor kan det virke såtruende, nærmest upassende, dersom noen melder seg ut av denne jakten påinformasjon.

Men hva hvis det er ens underbevissthet som melder seg ut, som beskyttelse mot overveldelse? Dette er utgangspunktet for serien Antidrama, som utgjør estetisk komponerte utsnitt fra svært dramatiske avisbilder. De er oppstått ut ifra en dragning vekk fra informasjon og mot skjønnhet, komposisjon, farge. I verket Løsning. Natt til 2. februar: Det var for hardt, noen sa det til meg. Ikke noe problem, sa jeg, vi bare henger opp noen puter er det underbevisstheten som tar styring ved å foreslå en nesten komisk løsning på en livskrise.

Eirik Sæther

I Eirik Sæthers installasjon Father’s Figure blir vi møtt av en iscenesettelse bestående av et hus konstruert av funnede materialer fra hoteller og moteforretninger. Påutsiden av huset står delvis kollapsede sparegriser tekket med oppreven hermetikk påøyer av noe som ser ut som aske. Påveggen henger to silketrykk med tittelen Den mørke gaven. Begge viser en håndflate med et smilende barneansikt bak et gitter, figuren er kjent fra barne-TV-serien Baby Jake. Når man trer inn i huset oppdages baksiden av en kulisse der en flatskjerm viser en scene mellom far og sønn. Sønnen fremfører en novelle han tilsynelatende har skrevet selv, til stadig avbrytelse av faren. I farens gestikulering og språk finnes det referanser til autoritære lederskikkelser i politikk og populærkultur. Videoens oppbygning vitner om en patriark i kollaps.

Ayatgali Tuleubek

Hvordan interagerer man med infrastrukturene man omgir seg med? Dette spørsmalet oppfordrer til å granske graden av frihet som teknologi tilfører, eller motsatt, begrensning den trenger påvåre dagligliv. Når vi møtes av disipliner for kunnskap og autoritet, rangert fra genetisk manipulasjon til bioteknologi som tar rot i kroppen, blir vi utfordret til åsøke etter nye metoder for åengasjere og utvikle funksjonelle, etiske reaksjoner.

Installasjonen The gut is the second brain (Tarmene er den andre hjernen) tar tak i de tilfellene hvor teknologien kryper inn under huden og dypt inn i kjøttet med intensjon om å konservere liv og ens velbefinnende. Her dreier det seg om at kroppen blir en arena hvor forskjellige visjoner av fremtiden får utspill og utfordrer definisjonen av det menneskelige – den fungerer ogsåsom en undersøkelse i utviskingen av dualismer som kropp-sinn og teknologi-biologi.

Bakgrunn

Oslo Kunstforening har delt ut stipend med støtte fra Sparebanken Oslo og Akershus siden 1986. Sparebankstiftelsen DNBs stipend har blitt delt ut siden 2008.

Tidligere mottakere inkluderer: Ellisif Hals og Susanne Skeide (2008), Ignas Krunglevicius (2009), Ann Cathrin November Høibo (2010), Kaia Hugin (2011), Marie Buskov (2012), Sandra Mujinga (2013), Ingrid Lønningdal (2014), Andrea Bakketun og Christian Tony Norum (2015), Tor Børresen (2016) og Emilija Škarnulytė (2017).