Avgangsutstilling Bachelorstudentene i fotografi

Oslo Kunstforening viser avgangsutstillingen for bachelorstudentene fra Avdelingen for fotografi ved Kunsthøgskolen i Bergen.

Studentene er Tonje Bøe Birkeland, Hanne Gundersen, Kaia Hugin,
 Lene Jøndahl, Jens Ivar Kjetså og
 Cecilie Størkson.

Tonje Bøe Birkeland

"Dagen etter dro jeg ut alene, også dagen etter, og dagen etter den, og dagen etter den, helt til jeg mistet tellingen. Jeg dro i litt ulik retning hverdag, nord, litt lenger nord, nord-øst, litt lenger øst, nord-vest, litt lenger vest. I ukevis smeltet jeg blokker med is på ulike steder, med utallige metoder. På dekk, midt i solen på en diger plate og ved bålet. Ingen krystaller, intet resultat overhodet. Bortsett fra dammer med vann. Jeg ble gradvis mer trygg på terrenget, og kjørte lenger og lenger inn på isen. For hver dag tok jeg ut en stadig dypere blokk. En dag dro jeg i samme retning som den aller første dagen – rett nord. Jeg dro enda lenger inn på isen enn jeg noensinne hadde gjort tidligere. Jeg gravde et dypt hull. Jeg tok ut en diger blokk – den største blokken, fra det aller dypeste hullet. Jeg hadde bestemt meg for at om jeg ikke fant noe denne dagen, måtte jeg se på mitt første funn som noe uforklarlig – et mystisk fenomen".

Utdrag fra polfareren Aline Victoria Birkelands brev til barnebarnet Aurora Birkeland.

I Aline Victoria Birkeland – Den ukjente eventyrer er fiksjonsnivåer og karakterbygging sentrale virkemidler. Samtidig har verket rot i virkeligheten, fordi arbeidet er inspirert av ulike kvinners historier. Jeg plukker fra hverandre historiene og legger til min egen fantasi, for på denne måten å fortelle noe nytt. Arbeidet ligger i grenselandet mellom det historiske og det fiktive. Jeg fyller et hull i historien og bygger opp en fortelling inspirert av virkelige personer, i et uklart tidsperpektiv. Å ta utgangspunkt i en fiktiv karakter gir meg muligheten til å involvere meg selv som referansepunkt. En fiktiv karakter kan jeg fritt tildele mine egne personlighetstrekk, mitt navn eller mitt utseende.

Navnet Aline Victoria Birkeland symboliserer tre aspekter ved karakterens personlighet. Aline er et anagram for Alien, eller noe ukjent. Aline lever forut for sin samtid. I tillegg gjør hun et funn som har vært ukjent for andre både før henne og i ettertid. Victoria henspeiler mot victory. Å få dra på ekspedisjon er i seg selv en enorm seier, men Aline gir seg aldri. Hun kjemper videre. Birkeland er mitt etternavn, og det antyder et slektskap mellom meg og den historiske kvinneskikkelsen. Å være i slekt med eller beslektet i ordenes vide forstand. Jeg har tilegnet Aline noen av mine egenskaper. Etternavnet er også Alines pikenavn. Det at hun velger å beholde det, vitner om en stolthet som er ukuelig hos Aline.

Aline Victoria Birkeland kan sees som et utvidet selvportrett og en metafor for en kunstneren. Hun graver i snøen og isen i søken etter noe hun ikke vet hva er før hun finner det.

Hanne Gundersen

Arbeidet Kan du se på meg når du snakker til meg er en serie fotografier basert på et kjærlighetsforhold mellom to personer. Prosjektet tar utgangspunkt i et idealisert og illusjonspreget parforhold og omhandler hvordan vi ser, og ikke minst ønsker å bli sett. Prosjektet undersøker bildespråket, kjønnsrollene og reglene den medieformidlende offentligheten tar i bruk for å organisere intimsfæren. Estetikken i arbeidet henspeiler til både det iscenesatte fotografiet og snapshotfotografiet, hvor nærhet, fortrolighet og det hverdagslige er blant hovedelementene.

Bildene avslører fragmenter av et samliv med den intimiteten og distansen det innebærer, og påstår samtidig et ”ærlig” portrett av hverdagen til to personer som lever sammen. Det litt urovekkende og uvanlige er at det er kun kvinnen i forholdet som er fotografert, hvor fotografen blir mer som et symbol og en illustrasjon på den andre parten av forholdet, samtidig vises det med forsiktige grep at det er kvinnen selv som har tatt bildene.
Strategien har vært å bygge opp en profil på det imaginære forholdet basert på kunstnerens egne erfaringer og inspirasjon fra litteratur, film, Internett og reklamer, for så å presentere en plattform hvor fiksjon og virkelighet er uklar.

Ved å se på den avbildede kvinnen gjennom partnerens øyne og kameralinse og ved å illustrere et skille mellom personlig skjørhet og sosial konstruksjon, fusjoneres andres erfaringer med egne for så å rette fokus mot måten mediene forsøker å gjøre oss til unike og generiske på en og samme tid.
Gjennom å benytte seg av det digitale fotografiet som et redskap betviler kunstneren dets politikk og hvordan det former og leder vår kultur, og belyser i tillegg en ny mediaverden der alle er kunstnere og skillet mellom det private og offentlige ser ut til å viskes bort.

Kaia Hugin

Motholic mobbles er en serie fire individuelle videoarbeider med varighet fra 3:40 min. til 7 min. «Det motolisk mobile» kan forklares som «bevegelsen mellom det rommet vi ikke ser og det rommet vi ikke når». Hvert verk i serien kretser rundt uventede fysiske bevegelser i tid, rom eller mentalt. De uventede bevegelsene kan leses som inngrep eller forstyrrelser i ulike landskap, og i relasjon til forskjellige mentale tilstander.Filmene er bygd opp som abstrakte narrativer hvor en autonom og uventet logikk styrer. Noe forstyrrende ukjent ved det kjente skaper et ubehag, en latent horror og en vridd erfaring av tid, sted og bevegelse. Motholic mobbles handler også om en lek med videomediet. Teknisk sett er serien realisert ved iscenesettelse av «ekte filmtriks». Alt som skjer i filmruta har funnet sted i «real time». Performance, koreografi og skrekkfilmestetikk blandes for å skape absurde og drømmeaktige sekvenser. Serien dveler ved uforløste historier og meningsløse overgangsritualer. Ubehag og humor mikses sammen i scenarier som relaterer til mørke sider ved menneskesinnet og verden vi lever i.

«Motility» er en biologisk term som referer til enkelte kroppslige cellers evne til spontan og aktiv bevegelse, og som forbruker energi i prosessen. (https://www.thefreedictionary.com/motility) «Motile» refererer til mentale bilder som i hovedsak oppstår fra opplevelser av kroppslige bevegelser og posisjoner. (https://www.thefreedictionary.com/motile) Gjennom omskriving av «motility / motile» til et adjektiv oppstår nyordet “motholic”. «Mobble» forholder seg til flyttbarhet. Det konstruerte begrepet «Motholic mobble» handler om spontan, uventet og flyttbar bevegelse, noe fysisk tvangshandlende, og om mentale bilder generert av fysisk aktivitet.

Lene Jøndahl

Hva kan fotografiet bety i forbindelse med rekonstruksjonen av et liv? Hvordan er oppfattelsen av fotografiet avhengig av betrakteren? Bildene som vises, er et utvalg av familiefotografier som jeg har bearbeidet som reproduksjoner av albumbilder.

Familiefotografiene er hentet fra min egen familie sin samling, og spenner seg fra 1930 tallet til 1990 tallet, der jeg spiller på kommunikasjon, virkelighet, fiksjon, minner, identitet og barndom. Tap av hukommelse og minner er viktige elementer i mitt fotografiske arbeid.

Jens Ivar Kjetså

Interchange: Kontekstualisere, appropriere, fragmentere, presentere, orientere, konkludere, ekskludere, inkludere, kommunisere, redusere, reflektere, konseptualisere.

Fem videoverk som bruker rom, tid, sted, umuligheter, reaksjoner, utforskning og prosess som en tilnærming og abstraksjon til hverandre og til betrakter.

Arbeidenes relasjon bindes sammen rundt både en abstrakt, fragmentert og konkret utforskning av kommunikasjon eller fravær av dette.

Videoene er presentert på fem TVer med lyd, og bevege seg utenfor galleriets white cube og invitere betrakteren inn bak dets ukjente fasade, inn i galleriets bakrom og lagre.

Cecilie A. Størkson

Eg og farmor ser ulikt på fotografia hennar. For meg er dei augeblikk eg må tolka og dikta historiar rundt sjølv. Eg ser menneska som er avbilda: Korleis dei kikar inn i kameraet, overraska, stivfrosne, smilande - eller ser i ei anna retning, gøymer blikket og andletet. Farmor ser landskapa bak menneska, landskap som strekk seg langt forbi kantane av fotografiet.

Eg finn ein bildeserie av farmor ståande med ryggen mot fotografen, skodande ut i ulike landskap. Denne blir utgangspunktet mitt for ei utforsking av albumfotografi.

Ei gjenoppliving, ei gjenoppleving av bilder. Ei undersøking av albumfotografiet sine funksjonar, og av måtar å sjå eit fotografi på.