Spilling Hot Gossip

Gjennom en tidkrevende prosess, som innbegriper alt fra rollebesetning til oppbygging av karakterer, dissekerer Charlie White i sine arbeider volden og begjæret som preger den amerikanske kulturen på et mer eller mindre underbevisst plan.

Når hans verk vises i en europeisk kontekst innser vi snart at Whites kritiske observasjoner har stor relevans også utenfor hans egen kultur. Utstillingen Spilling Hot Gossip presenterer den hittil største bredden i Whites kunstnerskap, som i flere år har interessert seg for tenåringskultur i sitt hjemland, USA. Resultatet er en 35mm kortfilm, en animasjon, samt serier med fotografiske arbeider.

Kortfilmen American Minor er Charlie Whites første film. I ekstremt detaljerte kulisser følger vi en amerikansk fjortenåring fra en øvre middelklassefamilie hvis identitet og selvbevissthet defineres gjennom produkter, objekter og uavbrutt konsumering. Filmen fokuserer på de ytre omgivelsene, men gjennom lyd og fargeinnslag skaper White uromomenter, i en ellers kjølig, velorganisert og disiplinert struktur.

White viser også en animasjon, en parodierende tegneserie, med tittelen OMG BFF LOL (Oh My God Best Friends Forever Laughing Out Loud). Den er et biprodukt av den pubertale kvinnelige stemmen fra American Minor, og White utforsker med denne omskapelsen som en alternativ strategi for kulturell intervensjon. I Teen and Transgender Comparative Study, undersøkes stadier i to ulike seksuelle transformasjoner; en biologisk og en kirurgisk. I et helt år arbeidet White med å finne tenåringer og såkalte male-to-female transseksuelle som lignet hverandre, for å skape en visuell bro mellom overgangen fra jente til kvinne og mann til kvinne. I fotografiene Boy Posed og Girl Posed fortsetter White å kartlegge tenåringsidentitet. Han bruker portretter fra magasiner som J-14, Pop Star og Teen Beat som underlag – bilder som er tilpasset tenåringers konsumerende blikk.

Whites portrett forsterker det seksualiserte kroppsspråket som er konstruert av voksenverden spesielt for tenåringer og som hvis største mål er å trigge ett konsumentbegjær. Gjennom å isolere blikket lykkes Charlie White i å skape en følelse av ubehag samtidig som han peker på et fenomen som fremdeles oppleves som relativt uutforsket.

Dette er Charlie Whites første separatutstilling i Norge.

Utstillingen er produsert i samarbeid med Galerie Loock, Berlin og Morten Dreyer.
Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd.

Takk til Atopia film & videokunst.