Variable Stars & in Search of Iceland Spar

Ved begynnelsen av det 20. århundre økte den antatte størrelsen på universet radikalt. Et omfattende prosjekt med å fotografere og kartlegge hele stjernehimmelen foregikk på denne tiden ved Harvard College Observatory, hvor katalogisering og matematiske kalkulasjoner ble utført av en gruppe kvinner kjent som The Harvard Computers. Mengden astronomiske data prosessert ved observatoriet var enorm, og kvinner ble ansett som nøyaktig og billig arbeidskraft til å utføre arbeidet. Kvinnene hadde ikke status som vitenskapelige ansatte, men flere av dem utviklet teorier basert på arbeidet de gjorde. 

En av disse var en metode for å beregne avstander i verdensrommet ut fra observasjoner av variable stjerner, det vil si stjerner som varierer i lysstyrke over en viss periode. Henrietta Swan Leavitt, som arbeidet med å katalogisere slike stjerner ved observatoriet, fant en sammenheng mellom lysstyrken og perioden til en bestemt type av disse kalt cepheider. Oppdagelsen hennes representerte et stort gjennombrudd i astronomien og ble avgjørende for banebrytende teorier om universets størrelse og ekspansjon.

I prosjektet Variable Star dras utsikten fra et vindu i gallerirommet inn i verket. I arbeidet vises en serie vitenskapelige fotografier av stjerner som er synlige fra dette vinduet sammen med en gruppe krystaller som er dannet med utgangspunkt i det fotografiske materialet. Fotografiene er kopier av originale glassplater tatt ved Harvard College Observatory. I hvert fotografi er det lokalisert én variabel stjerne av type cepheider eller RR Lyrae; to typer variable stjerner som blir brukt til avstandsmålinger. Stjernen er klippet ut fra kopien og deretter brukt som frø for å gro en krystall av alun, et stoff som forekommer som bestanddel i fotografisk materiale.

In Search of Iceland Spar forteller om et lite, men avgjørende og konkret premiss for en rekke vitenskapelige oppdagelser, nemlig mineralet Iceland spar. Mineralet er en type kalsitt som polariserer lys. På grunn av denne egenskapen har Iceland spar blitt brukt i vitenskapelige eksperimenter og som bestanddel i optiske instrumenter, og det spilte en sentral rolle i naturvitenskapenes utvikling på 1800-tallet. På den tiden var det lille stedet Helgustaðir på Island den eneste kjente kilden til materialet. Etterspørselen var stor, og etter en periode med eksport til museer, forskere og instrumentmakere verden over gikk forekomsten tom i løpet av det samme århundret.

Johannessen har sporet opp og samlet inn bildemateriale av eksemplarer fra Helgustaðir og av instrumenter som mineralet inngår i, for å bringe alle bitene sammen igjen i fotografisk form. Innsamlingen har blitt gjort ved å kontakte så mange personer og institusjoner verden over som kan tenkes å ha et eksemplar. Den komplette korrespondansen fra innsamlingsprosessen er tilgjengelig i et volum på 12 bøker i installasjonen.