Brytninger

Velkommen til markering med arkivutstilling, nytt flagg, bløtkake og bobler, torsdag 21. mai kl. 17–19 i Festsalen i første etasje i Oslo Kunstforening. Med bidrag på åpningen fra kunstnerne Hedevig Anker og Anna Sofie Mathiasen, direktør i Norske kunstforeninger, Jonas Ekeberg, kunsthistoriker Frode Ernst Haverkamp, og kunstnerisk leder i Oslo Kunstforening, Elisabeth Byre.

2026 markerer 190-årsjubileet for Oslo Kunstforening, som ble stiftet i 1836. Foreningen er Norges første institusjon for samtidskunst og den eldste medlemsforeningen i norsk kulturliv. Så og si “alle” norske kunstnere har stilt ut hos oss gjennom tidene og vi er en viktig del av norsk kunsthistorie.

I jubileumsåret har vi invitert kunstner og kunsthistoriker Hedevig Anker til å gjøre et dypdykk i vår historie med en arkivutstilling, og kunstner Anna Sofie Mathiasen til å utvikle nye kunstneriske arbeider. Mathiasen har laget et jubileumsflagg som vil vaie over Rådhusgata, samt en serie collager som kommenterer kuriøse sider ved vår mangslungne historie.

De siste årene har vi i Oslo Kunstforening arbeidet systematisk med å digitalisere vårt omfattende arkiv, som i hovedsak er oppbevart ved Nasjonalbiblioteket og utgjør nærmere tretti hyllemeter. Arbeidet er møysommelig og tidkrevende: dokumenter og lister, ofte håndskrevne, er spredt på tvers av ulike kategorier og mapper. Målet er på sikt å kunne presentere en samlet utstillingshistorikk – med kunstnernavn og utstillingstitler – helt tilbake til begynnelsen for nærmere 200 år siden. I foreningens tidlige fase fantes verken et fast tilholdssted eller organiserte utstillinger; i stedet ble det arrangert utlodninger av kunstverk, hvor flere i dag regnes som ikoniske i norsk kunsthistorie.

Det som nå blir presentert, digitalt i utstillingsrommet, er ikke en fullstendig oversikt, men et første steg. Likevel fremstår materialet som imponerende omfattende, med tusenvis av kunstnernavn – både norske og internasjonale. Samlet vitner det om en institusjon med skiftende retninger og tidvis uklar profil – men med en vedvarende forankring i kunstens tjeneste.

Parallelt eksisterer et annet arkiv – bevart i skuffer, skap og på loft – som rommer foreningens institusjonelle og visuelle hukommelse. Her finnes utstillingskataloger, invitasjonskort, avisutklipp, plakater, fotografier, trykksaker og objekter som til sammen forteller en sammensatt historie. I samarbeid med kunstner og kunsthistoriker Hedevig Anker presenteres utvalgte nedslag fra dette materialet i arkivprosjektet vi har kalt Brytninger.

Siden opprettelsen har Oslo Kunstforening kontinuerlig vist samtidskunst uten noen gang å bygge opp en egen samling. Formålet har vært det samme, men rammebetingelser, omgivelser og publikum har vært i stadig endring. Med denne utstillingen undersøker vi hvordan slike forskyvninger har satt spor i måten virksomheten er blitt formidlet på gjennom ulike epoker.

Anker skriver: “De tilsynelatende flyktige trykksakene – plakater, invitasjoner og kataloger – utgjør til sammen et rikt og mangfoldig materiale. De viser hvordan kunstforeningen har kommunisert med sitt publikum over tid, samtidig som de speiler utviklingen i visuelle uttrykk, estetiske idealer og kulturelle strømninger. Noen perioder er rikt dokumentert, mens andre etterlater seg få spor. Hva forteller disse hullene, sett opp mot de mer komplette delene av arkivet? I dette spenningsfeltet aner man hvordan kunstforeningen har balansert mellom økonomiske vilkår, kunstneriske ambisjoner og publikums forventninger – og ikke minst i dialog med medlemmene, som har vært en bærebjelke siden starten”.

Som en kommentar til helheten flankeres arkivutstillingen av Anna Sofie Mathiasens collager. De løfter frem mindre kjente sider ved kunstforeningens historie – blant annet at lokalene under krigen ble brukt som lager for poteter og vinterklær. I tillegg har hun laget et nytt flagg som vil vaie over Rådhusgata, med tre sentrale skikkelser i norsk kulturliv: Henrik Wergeland, Johan Sebastian Welhaven og Camilla Collett. De to førstnevnte sto i en kulturell stillingskrig, der Wergeland kjempet for nasjonal selvstendighet og folkeopplysning, mens Welhaven – en av kunstforeningens grunnleggere – tilhørte den konservative siden og forsvarte tilknytningen til Danmark. Samtidig kurtiserte han erkefiendens søster, Camilla. 

Slik blir flagget også en treffende kommentar til arkivutstillingens tittel, Brytninger, som har vært et gjennomgående trekk i Oslo Kunstforenings 190 år lange historie. 

Hedevig Anker (f. 1969, Oslo) bor og arbeider i Oslo. Hun er utdannet ved Kunstakademiet i Oslo og har hovedfag i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen. Anker har jobbet med flere arkiv-prosjekter, bant annet boken Lyset i flatene – i arkivet etter Harriet Backer (2021) og nylig med boken Alt vil forsvinne fra 2025, som omhandler arkiv fra hennes egen familiehistorie. Hun har hatt en lang rekke separatutstillinger, blant annet ved Sandefjord Kunstforening (2025), Shoot galleri (2021), Kunstnerforbundet (2017), Stenersenmuseet (2010) og Lillehammer kunstmuseum (2016). 

Anna Sofie Mathiasen (f. 1995, København) bor og arbeider i Oslo og har en mastergrad fra Kunstakademiet i Oslo. Med animasjon og tegning som grunnlag utvikler hun tverrmediale og montasje-baserte fortellinger, i form av installasjon, tegning, collage, skulptur og video. Mathiasen har hatt separatutstillinger ved blant annet Galleri K, Nitja, O-Overgaden, København, BO - Billedkunstnerne i Oslo og Guttorm Guttormsgaards arkiv. Hun har også deltatt på gruppeutstillinger ved blant annet Kunstnernes Hus og Instituto Valenciano de Arte Moderno i Valencia.