Forestill deg at du faller

I år er det 190 år siden Oslo Kunstforening ble grunnlagt som Norges første visningsted for kunst. Det er en fin symbolikk i å innlede jubileumsåret med denne utstillingen – en utstilling som samler kunstnere fra ulike generasjoner som på forskjellige måter har satt og fortsatt setter tydelige spor på den norske kunstscenen – som kunstnere, men også som undervisere, kuratorer og sentrale aktører på ulike felt.

Kunstnergruppen rommer vidt forskjellige praksiser og disipliner. Nettopp dette mangfoldet speiler Oslo Kunstforenings mål om å være et åpent visningssted hvor ulike perspektiver kan eksistere side om side. Vårt arbeid de siste årene, med vekt på dypdykk i institusjonens egen utstillingshistorie, presentasjoner av etablerte kunstnerskap, introduksjonen av yngre kuratorer og visningen av morgendagens kunstnere gjennom Kunstakademiets avgangsutstilling, er alle et uttrykk for denne ambisjonen.

Da gruppen tok kontakt for snart to år siden hadde de et nærmest ferdig utstillingskonsept, med Oslo Kunstforenings utstillingsrom i tankene. Noen av praksisene kjente jeg godt fra før, slik som Per Christian Browns forførende og presist komponerte fotografiprosjekter og Helene Sommers essayistiske filmunivers. Andre representerte sentrale posisjoner i nyere norsk kunsthistorie som jeg ønsket å bli bedre kjent med, som Book & Hedén, som med sin konseptuelle og sosiale kunst var med på å forme viktige strømninger på den norske kunstscenen tidlig på 1990-tallet. Hege Nyborgs arbeid som kunstner og kurator, blant annet gjennom hennes grundige gjennomgang av Kunstnerforbundets historie, har vært et viktig bidrag til forståelsen av vår nære kunsthistorie, mens Thorbjørn Sørensens allsidige maleripraksis har utmerket seg gjennom en vedvarende undersøkelse av hva maleriet kan være.

Kunstnerne har de siste ti årene etablert en plattform for samtaler, diskusjoner og utstillinger i en felles interesse for kunst, teori, natur og litteratur. I Forestill deg at du faller tar de utgangspunkt i tingenes historie, tingenes bruk og biografi. Tingenes tette og komplekse relasjoner til sine omgivelser manifesteres i individuelle verk som består av maleri, foto, video, skulptur og installasjon. Tingen kan sies å være et sted mellom natur og kultur og er en materialisering av fortiden i nåtiden.

Gruppen sier: Vi er interessert i hvordan tingen eksisterer i relasjon til og på lik linje med mennesker, planter og dyr. Hvordan meddeler ting tid, og er dens tilsynelatende ubevegelighet kun en refleksjon av vårt begrensede perspektiv? I våre respektive verk utforsker vi tematikken fra forskjellige perspektiver – fra tingenes stemmer i hjemmet og hvordan de innkapsler minner, tingenes randsoner og ting som historiske objekter, tingenes orden, fysiologi og systematisering, til opprydding og arkivering av tingene vi etterlater oss. 

Tittelen på utstillingen er en referanse til kunstneren Hito Steyerl sin tekst In Free Fall: A Thought Experiment on Vertical Perspective (e-flux Journal, 2011), hvor hun analyserer bevegelsen fra det klassiske, lineære perspektivet til dronens og satellittens vertikale perspektiv. Steyerl beskriver hvordan denne bevegelsen innebærer et fritt fall mot noe ukjent, uten fast grunn under oss og ingen himmel over oss; «Å falle er både fordervelse og frigjøring, en tilstand som gjør mennesker til ting – og ting til mennesker».

Gruppen stiller spørsmål ved om tingene rundt oss kan være det som likevel holder oss fast?

Utstillingen samler kunstneriske undersøkelser av tid, minner og materialitet der det personlige, historiske og geologiske flettes sammen. I Per Christian Browns Det som var, det som er, og det som kommer: fortellinger fra en bygård i Berlin trer en bygård og de som bor der, frem som et levende arkiv, formidlet gjennom video og fotografi. Hos Book & Hedén, i installasjonen Lageret, Arvegodset, Muren settes kunstnerlivets mengder med produksjon som må forkastes opp mot objektenes muligheter for å danne nye betydninger. Hege Nyborgs 13 stasjoner for det anakrone objektet beveger seg mellom nåtid og juratid og undersøker hvordan kunnskap, spekulasjon og materie kan kobles på tvers av vitenskap og fiksjon. I Helene Sommers video Undergrunnsbevegelser presenteres jordas indre som et arkiv av tid og bevegelse der borkjernen blir et bilde på forholdet mellom menneske, vitenskap og natur. Thorbjørn Sørensens malerier vier seg til tingene rundt oss – hverdagslige og gjenkjennelige objekter står frem som noe ladet og betydningsfullt i sin enkelhet. Samlet peker verkene i utstillingen på hvordan tingenes ulike arkiver former oss – enten de finnes i bygårder, på et lager, i vår hukommelse, i historiske objekter eller i kilometerdype jordlag – og preger tilværelsen på ulike måter.

Elisabeth Byre 
Kunstnerisk leder, Oslo Kunstforening

Hege Nyborgs verk 13 stasjoner for det anakrone objektet består av tekst, foto, bruksgjenstander, organisk materiale og mineraler, i et historisk spenn mellom nåtiden og jordas juraperiode. Gjennom referanser til vitenskap, litteratur og science fiction undersøker Nyborg hvordan spekulativ kunnskap og etablerte forståelsesmodeller kan settes sammen på nye måter. Sammenstillingene trekker veksler på eksperimentene til vitenskapsmannen og oppfinneren Martial Canterel i Raymond Roussels roman Locus Solus (1914), Ursula Le Guins science-fiction antropologier, spekulativ forskning og foreldede vitenskapelige avhandlinger om mineraler, eter, elektrisitet og pust. Prosjektet setter ulike, til dels gamle og motstridende måter å forstå verden på opp mot hverandre, og viser at de alle har rett til å eksistere side om side.

Hege Nyborg (f. 1960) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo, Amherst College i USA og Akademie der bildenden Künste Wien i Østerrike. Nyborg har stilt ut ved institusjoner som Kunstnernes Hus (2023), Kunstnerforbundet (2021), Sørlandets Kunstmuseum (2013) og Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (2010). Nyborg er inkludert samlinger ved Nasjonalmuseet, Sørlandets Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum og Norsk Kulturråd.

Thorbjørn Sørensen viser en serie nye malerier dedikert til ting – en kopp, en utdatert telefon, et par avlagte sko. Det er trivielle men nødvendige ting, ting med høy emosjonell eller symbolsk verdi eller ting som rett og slett irriterer og setter seg fast i bevisstheten. Han sier: «Jeg ønsker å gå inn i de tingene som på forunderlig vis gir nøkler til minnenes rike. Det kan være så enkelt som den gule plastkoppen jeg aldri klarer å kaste. Den var fylt med de beste smaker, og minnene står frem krystallklare. Er det mulig å fremkalle dette minnet i maleriet? Kan maleriet lokke og forvandle en gul plastkopp til en sanselig, gul og glatt, malerisk flate som yter denne lille, men betydelige, tingen rettferdighet?»

Siden studietiden på Kunstakademiet på slutten av 1980-tallet har Sørensen brukt ting fra sin egen hverdag som del av motivkretsen. Gjennom nøkterne skildringer av omgivelsene – et bad med enkle rekvisitter, interiører med blomstervaser, naturtro motiver av fugler og planter eller et hverdagslig frokostbord, kretser maleriene rundt det som finnes i kunstnerens umiddelbare nærhet.

Thorbjørn Sørensen (f. 1961) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo. Han har stilt ut ved blant annet Tegnerforbundet (2024), STANDARD (OSLO) (2021) og Bomuldsfabriken Kunsthall (2015), og hatt en rekke utstillinger ved Galleri Wang, Galleri K og OSL contemporary. Sørensen er inkludert i samlinger som Nasjonalmuseet, Astrup Fearnley Museet, Utenriksdepartementet og Norsk Kulturråd.

Per Christian Browns Det som var, det som er, og det som kommer: fortellinger fra en bygård i Berlin, er et video- og fotobasert dokumentarisk verk om livene til beboerne i bygården hvor han selv har bodd i de siste 20 årene. Gjennom portretter og intervjuer skildres gården som et levende arkiv, der menneskene og gjenstandene rundt dem bærer minner om både hverdagsliv og store historiske omveltninger. Flere av naboene levde gjennom DDR-tiden, en tid preget av overvåkning og frykt, men også av et sterkt fellesskap. Huset har vært vitne til Tysklands mange epoker, fra keiserriket og mellomkrigstidens uro, til andre verdenskrigs ødeleggelser, DDR-republikken og årene etter murens fall. I dag er fasaden på bygget restaurert, men innenfor er det fortsatt tydelige spor av fortiden. Et sentralt tema i prosjektet er gjenstandenes rolle og tingene vi omgir oss med som bærere av minner, tilhørighet og identitet.

Per Christian Brown (f. 1976) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo og Kunsthøgskolen i Bergen. Han har hatt separatutstillinger ved institusjoner som Rogaland Kunstsenter (2025), Kunstnerforbundet (2017), Stavanger Museum (2014) og Galleri F15 (2013), i tillegg til en rekke gruppeutstillinger i inn- og utland. Browns arbeider er representert i samlinger som Stavanger Kunstmuseum, Nordnorsk Kunstmuseum og Oslo kommunes kunstsamling.

Hos duoen Book & Hedén inviteres vi inn i et gammelt lager hvor kunstverk har blitt oppbevart i en årrekke, nedstøvet og glemt. Installasjonen Lageret, Arvegodset, Muren viser på ulike måter hvordan kunsten produsert i et langt kunstnerliv må kastes, men også hvordan arvegodset, tilsynelatende verdiløse og hverdagslige objekter som man ikke har valgt å eie, beholdes og tjener som utgangspunkt for nye kunstverk.

Videoen Lageret tar utgangspunkt i en opprydding og utrensking av et nærmere 40 år gammelt lager med arbeider, oppbevart i en gammel låve i Østfold. Kunstnerne sier: «Når man møter tiden, synliggjort i tingenes forvandlinger, oppstår mange spørsmål og følelser, også en dyp skam over fortrengningen, glemselen og det man ikke har tatt hånd om. Så mange ting som kommer ut av en kunstners liv. Og hvor blir de av? Skal de lagres? Støvet, fargen, tilintetgjørelsen av arbeidene. Samle som et forsøk på å bremse tiden, late som om tiden ikke er en fiende? Hvor ender så disse tingene, hva innebærer det, dette med evig liv? Som trøst var ideen å gjøre videoopptak og dokumentere prosessen. Store deler av det som var på lageret, ble kastet på gjenvinningsstasjonen». Arvegodset består av seks ulike objekter modellert og brent i leire av ting som kunstnerne har arvet, forstørret i skala 1,5. Muren er et fotografi av en teglsteinsmur langs Ring 3 i Oslo, en mur som er i ferd med å forvitre.

Ingrid Book (f. 1951) er utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og Statens Kunstakademi i Oslo, og Carina Hedén (f. 1948) er utdannet ved Lunds Universitet i Sverige og Jan van Eyck Academie i Nederland. I perioden 1990-1996 underviste de på Kunstakademiet i Oslo. De har en omfattende utstillingsvirksomhet og har stilt ut ved blant annet Kunstbanken (2021), Kunstnerforbundet (2018), Henie Onstad Kunstsenter (2016), Moderna Museet i Stockholm (2010) og Bergen Kunsthall (2008). Videre har de deltatt på internasjonale biennaler som Berlin-biennalen (2004), São Paulo-biennalen (2004) og Venezia-biennalen (2003). Book & Hedén er inkludert i flere samlinger, blant annet ved Nasjonalmuseet, Göteborgs Konstmuseum og Oslo Kommunes kunstsamling.

I Helene Sommers videoessay Undergrunnsbevegelser åpnes jordas indre som et arkiv av tid, minner og bevegelser. Med borkjernen som utgangspunkt – et vertikalt snitt gjennom lag av stein, historie og millioner av år – utforsker verket forholdet mellom menneske, vitenskap og grunnen vi står på. Da bergindustrien begynte å hente ut borkjerner på slutten av 1800-tallet, ble de i liten grad ansett som bevaringsverdige utover sin umiddelbare, praktiske funksjon. På 1990-tallet bestemte Norges geologiske undersøkelse seg for å etablere Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter, da de innså verdiene som disse kjernene representerer. Arkivet ble etablert i et tidligere gruveområde og fungerer som et nasjonalt arkiv over Norges geologiske arv. I dag er nærmere 800 000 meter kjerneprøver fra hele landet lagret her. Utvinningen og systematiseringen av disse kjernene bærer med seg paradokset om deres nærmest utopiske og fantastiske rolle som historiefortellere og informasjonskilde. Samtidig sier de mye om de problematiske sidene ved vårt forhold til naturressurser. I verket settes borkjernene i sammenheng med vitenskap, science fiction, språk og mytologi. Opptak har blant annet blitt gjort på Nasjonalt borkjerne- og prøvesenter på Løkken i Trøndelag, borekjernelageret til Store Norske Spitsbergen Kulkompani på Svalbard, Geologisk museum og Universitetet i Oslo.

Helene Sommer (f. 1978) er utdannet ved Statens Kunstakademi i Oslo. Hun har stilt ut ved institusjoner som BO – Billedkunstnerne i Oslo (2023), Kristiansand Kunsthall (2020), Fotogalleriet (2020), Nordnorsk Kunstnersenter (2019) og Atelier Nord (2018). Filmene hennes er vist ved en rekke filmfestivaler både i Norge og i utlandet. Sommer er inkludert i samlinger ved Nasjonalmuseet, Jugendstilsenteret og KUBE.

Onsdag 25. februar kl. 18 inviterer Oslo Kunstforening til kunstnersamtale med alle kunstnerne. Samtalen vil bli ledet av Elisabeth Byre.

Det følger en publikasjon med utstillingen, med tekster av forfatter Sigurd Tenningen og arkeolog Hein B. Bjerck. Velkommen til boklansering og samtale 19. mars kl. 18.

Utstillingen er støttet av Kunstsentrene i Norge. Kunstnerne har i tillegg mottatt støtte fra Kulturrådet, Norsk Fotografisk Fond, Atelier Nord, Billedkunstnernes Vederlagsfond, Bildene Kunstneres Hjelpefond og Fond for lyd og bilde.