Listening to Echoes of the South Atlantic

Kunstneren Cássio Bomfim jobber frem en fiktiv kosmologi ved å utforske nyansene og likhetene mellom kodene, ritualene og arketypene til den brasilianske religionen Umbanda. I kolonitiden forbød kongedømmene i Portugal og Spania all religiøs praksis som avviker fra den katolske kirken. Det var i denne sammenhengen religiøs synkretisme utviklet seg. Man oversatte åndelige ritualer, guder og ritualistiske handlinger av urfolks og afrikansk opprinnelse til katolske koder for å sikre ritualenes fortsatte eksistens. Dette fenomenet formet de innviklede forholdene mellom katolske helgener og Orishas, de yorubanske gudene og andre afrikanske kosmologiske religionstroer. Hver Orisha ble assosiert med en helgen, eller til og med flere helgener. Exu er derimot budbringeren i den religiøse tradisjonen Candomblé, som formidler mellom de materielle og immaterielle verdenene og etablerer kommunikasjon mellom de to sidene. I Umbanda spiller Exu en sentral rolle på gaten, på kirkegårder og i vegkryss. Gjennom sitt arbeid integrerer Cássio Bomfim også referanser til Motoboy-figuren (et motorsykkelbud), den moderne protagonisten innen transport og kommunikasjon i Brasil, i utgangspunktet en Exu i en ny form. Bomfims arbeid inkluderer en serie bilder, videoer, levende fortellinger og en motekolleksjon, typisk presentert på gata, og akkompagnert av religiøs og moderne funk carioca-musikk.

Jeannette Ehlers er en karibisk-diaspora billedkunstner født og basert i Danmark. Ehlers studerte ved Det Kongelige Danske Kunstakademi i Danmark i 2006. Gjennom digitalt manipulerte fotografier og videoer engasjerer hun seg med kolonisering, de-kolonisering, svarthet og svart identitet, blant annet Danmarks rolle som slavenasjon - en del av den danske kulturarven som blir ofte oversett i den generelle historiografien. I årevis har hun skapt filmatiske universer som fordyper etnisitet og identitet inspirert av hennes egen danske/vestindiske bakgrunn og som utfordrer filmmediets evne til å kommunisere på et visuelt fascinerende og engasjerende språk. Hun har stilt ut internasjonalt for eksempel i Danmark, Tyskland, Korea, Nederland, Storbritannia og USA.

Ehlers strever med historien om Danmarks engasjement i kolonialisme og slaveri og dens etterliv i samtiden. Inntil nylig har dette voldelige kapittelet i nasjonalhistorien kun fått liten oppmerksomhet i danske offentlige diskurser. Hun fikk nylig internasjonal anerkjennelse for sin offentlige skulptur I Am Queen Mary, til minne om motstanden mot dansk kolonistyre, som ble skapt i samarbeide mellom Ehlers og La Vaughn Belle. Skulpturen ligger på Larsens plass i København, og ble nylig utnevnt til et permanent monument.

Anita Ekman er billedkunstner, illustratør og forsker innen amerindiansk og afro-brasiliansk kunst. Som spesialist i urfolkskunst arbeidet hun med dannelsen av samlingen Great Masters of Popular Art in Ibero-America (Banamex Cultural Fund). Hun organiserte, illustrerte og redigerte en samling bøker om Amerikas urfolkshistorie for forlaget Hedra (Indigenous World Collection) og AJS (Citizen of Educational Books Collection).

Som kunstner og kurator presenterte hun Women of Samba - 100 Years of Samba Exhibition i Magnet Gallery (Australia). For tiden utvikler hun prosjektet DescolonizARTE der hun gjennomfører workshops og performance i Australia, Argentina (Etnografisk museum i Buenos Aires) og Brasil (UNESP) ved bruk av precolumbianske keramiske kroppsstempler. Hun er regissør for videokunstverket Tupi Valongo Cemetery of the New Blacks and Old Indians om den afrikanske diasporaen i Rio de Janeiro og Ocher - In body of Art, om Rock Art i Serra da Capivara (Piaui, Brasil).

Satch Hoyt, født i London av britisk og afrikansk-jamaicansk aner, bor og arbeider for tiden i Berlin, Tyskland. Han lager skulpturer og installasjoner akkompagnert av lyd, samt malerier og tegninger. Hans arbeid reflekterer over delte opplevelser fra den afrikanske diasporaen. Hoyts skulpturer tar for seg fakta om svart opplevelse, mens tegningene hans benytter seg av en ånd av fantasi, tilflukt og transcendens - de fører ofte til en fantasifull reise utover historiens uhyggelighet og undertrykkende kraft.

Når det gjelder hans musikalske prestasjoner har Satch Hoyt komponert en rekke sanger med Grace Jones; bemerkelsesverdig er 7 Day Weekend som er på trippel platina-lydsporalbumet til Eddie Murphy-filmen Boomerang. Hoyt jobbet også med perkusjonistkomponistmesteren Stomu Yamashta, spilte fløyte på Louise Bourgeois 'OTTE, og er fløytist og perkusjonist i Burt Sugar The Arkestra Chamber siden 2001.

William Kentridge ble født i 1955 i Johannesburg, og gikk på University of the Witwatersrand i Johannesburg mellom 1973-1976 og Johannesburg Art Foundation mellom 1976-1978. Kentridge trente opprinnelig i maleri og tegning, men studerte også mim og teater ved L'École Internationale de Théâtre Jacques Lecoq i Paris mellom 1981-1982. Da han kom tilbake til Sør-Afrika i 1985, jobbet han som rekvisittassistent på en TV-serie. I 1985 laget han sin første animasjonsfilm, Vetkoek/Fete Galante. Han utviklet en animasjonsmetode som han kalte “fattigmannsanimasjon”, der han fotograferte kulltegninger og kollasjer mens han gradvis justerte dem, som i de tidlige filmene Johannesburg, 2nd Greatest City After Paris (1989) og Monument (1990).

Kentridge har stilt ut bredt siden 1981. Han har hatt separatutstillinger ved Museum of Modern Art, New York (1999), Hirshhorn Museum and Sculpture Garden i Washington, DC (2001), New Museum of Contemporary Art i New York (2001), Centre Georges Pompidou i Paris (2002), Castello di Rivoli i Italia (2004), Metropolitan Museum of Art i New York (2004), Deutche Guggenheim i Berlin (2005), Museum of Modern Art in New York (2006), Moderna Museet i Stockholm (2007), og Philadelphia Museum of Art (2008). En større undersøkelse av Kentridge arbeid ble organisert av San Francisco Museum of Modern Art i 2008 og reiste til Norton Museum of Art (2008) og Museum of Modern Art, New York (2010). Han har også deltatt i mange gruppeutstillinger, inkludert Veneziabiennalen (1993 og 2005), Istanbul Biennial (1995), Sydney Biennial (1996), Documenta, Kassel, Tyskland (1997 og 2002), São Paulo Biennial (1998), Carnegie International, Pittsburgh (1999), Shanghai Biennial (2000) og Auckland Triennial (2004). I tillegg har han dukket opp i mange internasjonale filmfestivaler, blant dem New Zealand Film Festival og Internationales Trickfilm Festival Stuttgart (begge 2000). Han har mottatt mange priser for sitt arbeid, inkludert Blue Ribbon Award på den amerikanske filmfestivalen i New York (1985), Carnegie-prisen på Carnegie International (2000), Sharjah Biennial Prize (2003) og Kaiserring-prisen fra Mönchehaus-Museum für Moderne Kunst i Goslar, Tyskland (2003). Kentridge ble også kortsiktig til Hugo Boss-prisen i 1998. Han bor og arbeider i Johannesburg.

Neo Muyanga er komponist, musiker og librettist. Født i Soweto studerte han madrigalsang i Trieste, Italia. I 1996 grunnla han (sammen med Masauko Chipembere) den akustiske popduoen, Blk Sonshine, og i 2008 medstiftet han (sammen med Ntone Edjabe) Pan African Space Station, en plattform for avansert panafrikansk musikk og lydkunst på internett. Hans album inkluderer: Blk Sonshine (1999), Listening Room (2003), Fire, Famine Plague and Earthquake (2007), Good Life (2009), Dipalo (2011), Toro tse Sekete (2015) og Second-hand reading (2016). Andre publiserte verk inkluderer musikale forestillinger som Memory of how it feels (2010), Flower of Shembe (2012) og operaen, Heart of Redness (2015). Han var en alumnus av Berliner Künstlerprogramm des DAAD (2016), og har også hatt ett studieopphold på Johannesburg International Mozart Festival (2017) og National Arts Festival of South Africa (2017). Han turnerer både som soloartist, bandleder og kordirigent. Neo Muyanga er research fellow ved University of Cape Town's Drama School og Centre for African Studies.

Camille Norment er født i Silver Spring, USA. Hun bor og arbeider i Oslo. Nylige performancer har funnet sted i Pushkin State Museum of Fine Arts, Moskva, 2017; Montréal Biennial, 2016; The Armory Show, NY, 2016; Lisboa Soa Festival, 2016 og Ultima Contemporary Music Festival, Oslo, 2015. Tidligere separatutstillinger har funnet sted på Lydgalleriet, Bergen, 2016; September Gallery, Berlin, 2009 og Round Gallery, Atlanta Contemporary Art Center, 2007. Hun har deltatt på en rekke gruppeutstillinger i Norge og internasjonalt, blant andre på Kochi-Muziris Biennale i Kerala, India, 2016; Montréal Biennial, 2016; Marso Gallery, Mexico City, 2016; Nasjonalt museum for kunst, arkitektur og design i Oslo, 2014 og 2012; Museum of Modern Art, NY, 2013; Luleå Konsthal, 2013; Stenersenmuseet, Oslo, 2010 og Henie Onstad Kunstsenter, Oslo, 2009. Norment presenterte i 2017 en separatutstilling på Oslo Kunstforening, Temple Bar Gallery, Dublin og deltok i gruppevisningen «Soundtracks» på SFMOMA samt Lyon biennalen i Frankrike. I 2015 representerte Camille Norment Norge på den nordiske paviljongen på den 56. utgaven av La Biennale di Venezia, og i 2016 deltok hun i Murzi Kochi Biennalen.

Dawit L. Petros er en billedkunstner født i Eritrea og med base i New York City. Gjennom sitt arbeid med installasjon, fotografering, forskning og omfattende reiser, retter han fokus på en kritisk tilnærming til forholdet mellom afrikansk historie og europeisk modernisme. I nyere arbeider har han brukt abstraksjon som oversettelsesstrategi for å legge press på naturaliserte måter å forstå form, farge og subjektivitet. Ved å trekke på former forankret i forskjellige historier, muliggjør Petros kunstneriske språk en mangfoldig metaforisk artikulering av det flytende ved moderne transnasjonale opplevelser og tilhørende spørsmål om forskyvning, stedsdannelse og kulturell forhandling.

Nyere utstillinger inkluderer: The 13th Havana Biennial: Intermittent Rivers, Matanzas, Cuba (2019), Royal Ontario Museum, Toronto (2018), Bamako Biennale (2017), New Orleans Museum of Art, New Orleans (2017), Walther Collection Project Space , New York (2016); Huis Marseille, Amsterdam, Nederland (2016); Kansas City Art Institute (2016); 56. Veneziabiennalen (2015), Tiwani Contemporary, London (2016) Studio Museum in Harlem, NY (2014), Museum of Fine Arts, Boston (2014), National Museum of African Art, Washington, DC (2013) ), og Lianzhou International Photo Festival, Kina (2011). Han ble tildelt et Independent Study Fellowship ved Whitney Museum of American Art i 2012. Arbeidene hans ble også presentert i Recent Histories: Contemporary African Photography and Video Art i The Walther Collection, Neu-Ulm, Tyskland.

Nyugen E. Smith er en førstegenerasjon karibisk-amerikansk interdisiplinær kunstner og pedagog som bor og arbeider i Jersey City, NJ. Han beskriver seg selv som dypt påvirket av kombinasjonen av afrikansk kulturell praksis og restene fra europeisk kolonisering i Karibia. Som et svar på dette, tar Nyugens arbeid opp imperialistiske former for undertrykkelse, vold, og andre ideologiske brudd. Han er interessert i ritual og sakral praksis forankret i afrikanske åndelige systemer og hvordan de brukes for mestring og som et verktøy som gir kollektiv styrke. Han har en BA fra Seton Hall University og en MFA fra The School of Art Institute of Chicago. Han har gjennomført offentlige evenement, deltatt i foredrag og paneldiskusjoner ved institusjoner inkludert Schomburg Center for Research in Black Culture, New York; The Studio Museum in Harlem, New York; Massachusetts College of Art and Design, Boston, MA. Utmerkelser: 2016 Leonore Annesnberg Performing and Visual Arts Fund, 2018 Franklin Furnace Fund, 2018 Joan Mitchell Foundation Painters and Sculptors Grant. Hans nyeste utstillingene inkluderer The Sea is History; Relational Undercurrents: Contemporary Art of the Caribbean Archipelago, and The Other Side of Now: Foresight in Contemporary Caribbean Art på Perez Art Museum, Miami.