Terra Nullius

I Siri Hermansens utstilling for Oslo Kunstforening, Terra Nullius, står den pågående konflikten mellom gruvenæringen og samenes rett til land i sentrum.

Gjennom mikrostudier og deltakende observasjon tar Hermansen utgangspunkt i gruvesamfunnet Kiruna, som ligger mellom fjellene Luossavaara og Kiirunavaara, og de omkringliggende samiske områdene lengst nord i Sverige.

Kiruna er Sveriges største kommune arealmessig og Kiruna jerngruve, som eies av LKAB, er den største i verden. Den eldste delen av byen er i dag avsperret på grunn av sprekker i bakken. I 2007 ble det besluttet at store deler av byen skall flyttes og bygges opp igjen, på LKAB:s regning.

Samene har bodd i området i årtusener. Deres boplasser og tradisjonelle livsstil basert på reinsdyrdrift står i skarp kontrast til gruveselskapenes interesser i området. Først og fremst er det reinens beite og trekkruter som har blitt ødelagt, men også offerplasser har blitt rasert, som et resultat av gruveindustrien. I dag er mange områder avsperret og forbudt å gå inn i, grunnet rasfare.

Mattias Åhrén, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø sier at rettslig beskyttelse av urfolk er svakere i de nordiske landene enn i de fleste andre industrialiserte land. I 2012 kjøpte det australske selskapet Hannans Reward Ltd. Scandinavian Resources Limited og datterselskapene Scandinavian Resources Ltd. og Kiruna Iron AB og fikk dermed tilgang til kobber- og gullrettigheter i Sverige og Norge. Damien Hicks, direktør ved Hannans Reward forteller hvor enkelt det er å etablere gruvenæring i Sverige, blant annet på grunn av den frie tilgangen på mineraldatabaser.

I Terra Nullius skildrer Siri Hermansen i to filmer og en serie fotografier hva som skjer når økonomiske, miljømessige, sosiale og kulturelle verdisystemer står mot hverandre. I en av filmene karakteriserer Professor Åhrén hva som skjer i Sverige og Norge som "kolonisering i sin absolutte reneste form." Når man snakker om kolonialisme brukes ofte begrepet terra nullius, en form for ingenmannsland. Dette betyr ikke at et område er ubebodd, men snarere at ingen lever i området i juridisk forstand. Under kolonialismen ble for eksempel Amerika og Australia beskrevet som terrae nullius. Urbefolkningen oppførte seg ikke på samme måte som europeerne og derfor mistet de juridiske og politiske rettigheter. I Sverige og Norge har samene eiendomsrett til land under loven, men ifølge professor Åhrén er problemet at loven ikke tas i bruk.

Siri Hermansen arbeider har de siste årene fått et mer dokumentarisk preg med fokus på industrielle og postindustrielle steder som har gjennomgått store økonomiske, politiske eller miljømessige endringer. I Bipolar Horizon fra 2006 dokumenterte hun restene etter den forlatte Russiske gruvebyen Pyramiden på Svalbard, mens i Chernobyl Mon Amour og Land of Freedom (Detroit), begge fra 2012, er det tilpassning og overlevelsesstrategier som undersøkes. Siri Hermansen er med utstillingen Terra Nullius i ferd med å ferdigstille stipendiatprosjektet The Economy of Survival ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd, Program for kunstnerisk utviklingsarbeid og BKH.