This Thing Called the State

Oslo Kunstforening presenterer den første utstillingen i Norge med Runo Lagomarsino og åpner samtidig Kongerikene Elgaland-Vargaland [KREV] ambassade i Oslo.

Den svensk-argentinske kunstneren Runo Lagomarsino kunstnerskap defineres ut fra en interesse for forskyvninger; mellom former, objekt, språksystem, kontinenter og kontekster. I Lagomarsinos arbeider skapes friksjoner mellom språk, ikonografi og de dominerende fortellinger. Utgangspunktet for Lagomarsinos installasjoner med video, tegning, funnet objekt, skulptur og fotografi er ofte den latinamerikanske samtidens koloniale arv. Hans arbeider belyser de konflikter og volden som følger kolonialismens grenser. Sammenstillingene understreker nødvendigheten av et annet språk for å kunne forestille seg en annen historieskrivning, en annen verden.

Til utstillingen på Oslo Kunstforening har Runo Lagomarsino valgt å arbeide med en samling retablos-malerier. Retablos er folkekunst, votivbilder som tilbys i takknemlighet over et oppfylt løfte. Maleriene som er små og fargerike er oftest malt på aluminium. Samlingen fokuserer på retablos bestilt av meksikanske immigranter som klarte å ta seg over grensen til USA. Samlingen, som er satt sammen av Douglas Massey og Jorge Durant, tilhører universitetet i Princeton, og omfatter malerier fra 1912-1996.

Termen retablo kommer fra det latinske ordet retro tabula, bak alteret og referer til helgenskildringenes plassering i kirken. Foruten et religiøst innhold skildrer de ofte de utfordringer utvandrere har gått gjennom under sin reise nordover: farerne ved å krysse grensen og utfordringene knyttet til å bosette seg i et nytt land. Disse maleriene står dermed i en unik posisjon og bærer samtidig et bestemt system av representasjon, en transcendental betydning og en status som et sosialt dokument.

Ved å forflytte Retablosmaleriene fra et kontinent til et annet, figurene på kaffeasjettene til en tapet og en detalj fra Oslo kommunes våpenskjold til en stempel så skjer en signifikant forskyvning. Nye kombinasjoner av mening skapes som synliggjør hvordan ikonografien i tilsynelig harmløse bilder og objekt gjennomsyres med en ladet symbolisk sprak.

Til utstillingen på Oslo Kunstforening har Runo Lagomarsino produsert baktepper for samlingen, som skaper en dialog med retablosmaleriene. En av disse er en tapet med tittelen EntreMundos. Mønsteret i tapetet gjengir middelaldersk rytterfigur og et fartøy, som representerer den europeiske ekspansjonen og koloniseringen. Ridderfiguren fører tankene til korstogene i Nord-Afrika og Midtøsten fartøyet minner om Christofer Columbus skip som i 1492 seilet over Atlanterhavet til Amerika. Figurene ble funnet i et par kaffeasjetter som Lagomarsino fant i en antikvitetsbutikk i Malmö.

I ett av gallerirommen har vinduene blitt dekket med et tynt lag med yoghurt, slik at naturlig lys fortsatt filtrerer gjennom men utsikten blokkeres til omverden. Setningen This wall has no image but it contains geography har blitt påført på en av veggene med Letraset. Disse både intervensjonene posisjonerer fortellingene avbildet i maleriene i forhold til plasseringen i Oslo, som reiser spørsmål om forskyvning, fortrengning og historie.

I en annen av gallerirommene har en detalj av en festning blitt stemplet over veggene gjentatte ganger till en endeløs barriere. Stempelet minner om passkontroller og alle de visum som må til for at vi skal kunne passerer fra en grense til en annen - en offisiell statlig godkjenning. Lagomarsino stempel er basert på Oslo Kommunes våpenskjold, opprinnelig fra 1300-tallet, som forstiller byens skytsengel Sankt Hallvard. I den nåværende versjonen fra 1924 krones våpenskjoldet av en borglignende mur, noe som tar tankene våre til Akershus festning. Skjoldet omringes av innskriften unanimiter et constanter Oslo, en og bestandig Oslo.

Med å bruke den gamle tradisjonen med Nyårskrona har Lagomarsino invitert familie og venner til å helle små porsjoner av smeltet tinn i kaldt vann. Den personlige og kollektive størkningen bærer samme slags kraft funnet i retablosmaleriene og peker samtidig mot fremtiden i nåtid.

Runo Lagomarsino (f. 1977) bor og arbeider i São Paolo och Malmö. Utstillingen på Oslo Kunstforening blir hans første i Norge.

Utstillingen er støttet av Norsk kulturråd og stiftelsen Fritt Ord. En spesiell takk går til Nils Stærk, København og Mendes Wood DM, São Paulo.