The Sign of Four

Vi åpner høstsesongen med separatutstillingen The Sign of Four av Marius Engh. Marius Engh (f. 1974) regnes som en av Norges toneangivende samtidskunstnere. Med en praksis som strekker seg over to tiår har han markert seg med arbeider som undersøker forbindelser mellom historie, arkeologi, filosofi og samtidens kulturelle landskap.

Engh arbeider i et bredt spekter av uttrykk – fra skulptur og installasjon til fotografi, tekst, grafikk og publikasjoner. I et konseptuelt og visuelt presist formspråk setter Engh opp et speil i samtiden hvor fortiden reflekteres, kaster skygger og inviterer til nysgjerrig tilnærming hos betrakter. Med utgangspunkt i grundig research og feltarbeid aktiverer han historiske materialer og symboler og lar dem tre frem i nye sammenhenger.

Utstillingen The Sign of Four er utviklet etter et studieopphold i Athen, hvor Marius Engh undersøker forholdet mellom skulptur og landskap, med særlig vekt på pidestallens og portrettbystens opprinnelse i den såkalte herme-skulpturen. En herme er en abstrahert skulpturform med røtter i antikkens Hellas, opprinnelig knyttet til guden Hermes – beskytter av reisende og handel. Formen utviklet seg fra en enkel varde til en rektangulær søyle med portrettbyste. I antikken fungerte hermen både som alter og som markør i landskapet, plassert ved grenser, veikryss, markedsplasser og hellige steder. Etter hvert ble ikke bare Hermes selv, men også mennesker assosiert med hans egenskaper, hedret gjennom portrettering – en tradisjon som kan sees som en forlengelse av herme-skulpturen.

Marius Engh utforsker billedkunstens forhold til pidestallen og trekker paralleller til den menneskelige kroppen. Skulpturene har anstrøk av noe animert og spirituelt, med attributter som antyder ulike egenskaper – en gammel vekt, en lysende lanterne med to lamper, et par bevingede sko. De er kledd i form av påmalte mønstre og kontrasterende farger, og fremstår både velkjente og fremmede, med visuelle referanser til heraldikk, signalflagg og grensestolper. Med titler som Oracle of the Agora (orakelet på markedet) og Hermaion (lykkebringede), peker de på hermens opprinnelige funksjon som rettesnorer i den menneskelige tilværelse.

I utstillingen fungerer pidestallen som skulpturens kropp, mens objektet troner som dens hode – en enhet som i antikken var uløselig, men som senere ble delt, der sokkelens eneste oppgave var å opphøye bysten. I samtidskunsten kan denne kombinasjonen oppfattes som et slags møbel: tilsynelatende nøytralt, men bærende på en underliggende idé om å fremheve noe verdifullt.

Tittelen The Sign of Four viser både til hermens kvadratiske form og dens funksjon som veiviser i fire retninger. Den peker også mot Hermes’ forbindelse til tallet fire – han ble født i årets fjerde måned, feiret på den fjerde dagen i hver måned, og tallet opptrer hyppig i middelalderens og renessansens handels- og bumerker som et lykkebringende symbol.

Skulpturene er omkranset av tinn-relieffer basert på linoleumssnitt, med konturer av figurer og natur. Motivet er hentet fra boken Emblemata, utgitt for første gang i 1531. Emblem-litteraturen var populær i Europa på 1500- og 1600-tallet, og forente hundrevis av tresnitt eller kobberstikk med korte vers, der samspillet mellom tekst og bilde skulle formidle livsvisdom gjennom moralske, filosofiske eller politiske idéer. Målet var å vekke leserens refleksjon over eget liv.

Som forlegg er det her brukt to illustrasjoner hvor Hermes fremstilles som ledsager og veiviser. Hvert bilde er delt i et kryss som skaper fire felt, og til sammen danner de åtte kvadratiske relieffer. Tinnets refleksjoner skaper en forflatning mellom positivt og negativt rom slik at kontrastene nesten er hvisket ut, og stier og veier får karakter av vann og elver. Hermes’ mobilitet fastholdes her i materialets tyngde og danner utstillingens bakenforliggende, fragmenterte landskap.

I The Sign of Four trekker Engh linjer mellom fortidens forestillinger om grenser og bevegelse, symbolbruk og verdier, og undersøker hvordan disse – fra orakelets spådommer til ideen om universets likevekt – både speiler og utfordrer vår egen tid.

Utstillingen er støttet av Kulturrådet, Billedkunstnernes Vederlagsfond og Ingrid Lindbäck Langaard stiftelse.