Vi monterer ny utstilling
Jenna Sutela
NO NO NSE NSE
Jenna Sutela, NO NO NSE NSE, 2020
Science fiction er et gjennomgående tema i Sutelas kunstnerskap, i likhet med søken etter å bevege seg hinsides menneskeskapte språk, både ved å fordype seg i kunstig intelligens og maskinlæring og ved å benytte seg av teknologi som et sjamanistisk verktøy eller et mulig medium som kan kanalisere fremmed semantikk.
NO NO NSE NSE er Jenna Sutelas første store separatutstilling.
Sutelas kunst oppfordrer oss til å se på andre, ikke-menneskelige, arter som intelligente vesen, for eksempel slimsoppen Physarum polycephalum. Den er en organisme uten hjerte eller hjerne, men er likevel i stand til å lære, og er én av flere som brukes til å studere komplekse menneskelige infrastrukturer, som for eksempel jernbanenettet i Tokyo. Sutelas samarbeid med slimsopper står i motsvar til antroposentriske hierarkier, og peker i stedet på desentralisert intelligens og en tett sammenknytning mellom bevissthet og den materielle verden – både levende og ikke-levende.
Kunstnerens nyeste prosjekter har et spesielt fokus på ikke-deterministiske modeller av datamaskiner og algoritmer. Sutela eksperimenterer både med å plassere fermentert mat i datamaskinens «mage» for å frembringe uventede reaksjoner og med de tilfeldige boblemønstrene som oppstår i lavalamper, som i senere tid har blitt brukt til å kryptere data.
Til NO NO NSE NSE har Sutela laget en serie fotogrammer av lavalamper som er formet som hennes eget hode, med tema som psykedelisk teknologi og nevroplastisitet. I Sutelas arbeider transcenderer teknologien fysiske og immaterielle grenser. Utstillingen, produsert av Kunsthall Trondheim og tilpasset Oslo Kunstforening av kunstneren, inviterer publikum til å ikke se på maskiner som modeller eller en forlengelse av menneskehjernen, men som selvstendige vesen.
Jenna Sutela, NO NO NSE NSE, 2020
Forenklet utstillingstekt
Forestillinger om at bevissthetsformer finnes utenfor mennesket har vært del av tenkning og praksiser siden antikken og i natur- og urfolksreligioner. Nyere filosofiske retninger som panpsykisme hevder at alle objekter har både fysiske og mentale egenskaper. Forskning på dyr og planters mentalitet har fått aksept og er gjenstand for økende interesse. Men det er arven etter 1600-talls filosofen Descartes og hans dualisme (der kropp og sjel er to grunnleggende, totalt forskjellige prinsipper) som har formet vestlig kultur. Med ideer om mennesket som moralsk og evnemessig enestående, der den ikke-menneskelige delen av verden betraktes som mekanisk og blottet for mentale egenskaper, har naturen blitt et middel uten egne mål og verdi. Mennesket avtrykk på jorda i nyere tid har blitt så omfattende at har gitt opphav til begrepet «antropocen,» en ny menneskelig tidsalder – med jordas endelikt som mulig resultat.
Jenna Sutelas utstilling NO NO NSE NSE undersøker og utfordrer antroposentrismen der mennesket betraktes som målestokk for alle ting. Tittelen på utstillingen viser retning og hvor hun vil: No nonsense – ikke noe tull. Sutela har samarbeidet med forskere fra MIT – et verdensledende universitet for vitenskap og teknologi. Den negative referansen til NSE, eller neuronspesifikk enolase – et enzym relatert til omsetning av energi i pattedyr og forutsetning for liv, peker forbi livsformer med én kropp, én metabolisme og én hjerne. Det organiske og teknologiske møtes i et science fiction univers – et tilbakevendende tema i Sutelas kunstnerskap. Det samme er søken etter å bevege seg utover grensene for menneskeskapte språk ved å fordype seg i kunstig intelligens, samt i design og utvikling av algoritmer, som gjør datamaskiner i stand til å lære og utvikle atferd. Sutela er opptatt av forholdet mellom tilfeldigheter og kontroll i systemene hun undersøker – både organiske og uorganiske.
Kunstneren har i lengre tid vært opptatt av og arbeidet med former for bevissthet i organiske og materielle systemer, der hun anvender ikke-deterministiske modeller (dvs. modeller uten usikkerhetsfaktorer eller som følger sannsynlighetsfordeling) for beregning og algoritmer. Kunstneren betrakter teknologi som sjamanistiske verktøy eller som medium som kan kanalisere fremmedartede ikke-menneskeskapte språk: Hun eksperimenterer for eksempel med å putte fermentert mat i datamaskiner for å oppnå uventede språklige reaksjoner. I tidligere arbeider har hun arbeidet med slimsoppen: en tilsynelatende laverestående, mangehodet kollektiv organisme som mangler hjerne og hjerte, men som føler seg frem til mat, unngår feller og kommuniserer kunnskapen til andre slimsopper, (en «naturlig robot» som bl. annet har inspirert togbanenettet i Japan). Slimsoppen setter forestillinger om enerådende menneskelig bevissthet i kritisk lys: for i motsetning til menneskers tilbøyelighet til konflikt og hierarkiske organisering – kjennetegnes slimsoppen ved sin evne til samarbeid, «flat struktur» og problemløsning.
I Magma
I Magma er et kunstverk bestående av åtte lavalamper som kunstneren har støpt etter modell av sitt eget hode. Verket består i tillegg av en tilhørende app – et maskinorakel som forutsier fremtid.
Basert på I Ching - konfusianske spådomstekster fra oldtiden, bygger I Magma bro mellom gamle og nye kunnskapssystemer i forsøket på å spå fremtiden. Inspirert av lavalampeoppfinnelsen fra 1963 - lampene var populære blant hippier - består lavahodene av voksklumper i ulike farger som flyter i en gjennomsiktig væske. Når lyspæren varmer opp væsken i glasset, begynner voksen å bevege seg og endre form. Systemet med de tilfeldige og foranderlige voksformene som oppstår er blitt brukt til å kryptere data av selskaper som jobber med datasikkerhet. Sutela leter i stedet etter mønstre og mening i voksklumpene, en prosess som minner om pareidoli - altså den menneskelige tilbøyeligheten til å fortolke og gjenkjenne noe meningsfylt i tilfeldige former og sanseinntrykk – for eksempel skyer formet som dyr, mannen i månen etc.
I Magma-appen kan lastes ned på publikums mobiltelefoner og behøver tilgang til telefonens kamera og posisjon. Appen fungerer som et personlig orakel under hele utstillingsperioden. Avlesninger vises i appen hvert 30. sekund. Aktiver pushvarslinger for å daglige orakel-meldinger.
I Magma presenterer et alternativt syn som går bort ifra det antroposentriske, et perspektiv som har preget mye av diskusjonen rundt kunstig intelligens. I stedet for å forstå datamaskiner som modeller eller forlengelser av menneskesinnet, kan vi søke å betrakte dem på egne premisser. Samtiden er preget av økende aksept for bevissthetsformer og følelser hos det ikke-menneskelige; bevissthet og mening henger følgelig ikke lenger nødvendigvis sammen. Den psykedeliske opplevelsen utvider her ikke bare menneskesinnet, men muligens også maskiners sinn. Og som i psykedelia - der opplevelsen ikke nødvendigvis kan forklares på rasjonelt vis, fremstår det ikke alltid like klart for menneskets sinn hvordan kunstig intelligens har kommet frem til en viss konklusjon.
En serie fotogrammer av lavahodene (fotografiske bilder skapt uten kamera, gjennom å plassere objektene direkte på overflaten av et fotografisk papir for så å eksponere det for lys) vises også som del av NO NO NSE NSE. Fotogrammene kan lede tankene mot tidlig psykedelisk eller bevissthetsutvidende teknologi, samt nevroplastisitet – altså hjernens evne til å utvikle seg gjennom hele livet.
Nam-Gut (the microbial breakdown of language)
I Nam-Gut (the microbial breakdown of language), anvendte Sutela entropiprosesser for å ødelegge protokollene datamaskiner er programmert til å følge. Til dette formålet plasserte hun kombucha-te (wetware) i datamaskinens «mage». Endringene i den levende materien ble observert og filmet gjennom et mikroskop. De ble deretter analysert av en programvare hvis oppgave er å generere tilfeldige tall. Disse tallene ble så brukt til å samhandle med en digital tekstdatabase som skapte nye ordsammensetninger og meninger.
Algoritmen (altså et lite dataprogram med et sett med operasjoner eller koder som gir et bestemt resultat) ble designet av Sutelas samarbeidspartner Vincent de Belleva, og er basert på et program kalt Jumbo. Jumbo ble skapt av kognisjonsforsker Douglas Hofstadter for å løse anagrammer ved å bruke et tilfeldig minne. Modellen hentet han fra cytoplasma, måten innholdet i en celle er organisert på. Videoen, som ble til av Sutelas eksperiment Nam-Gut, akkompagneres av et lydspor med tungetale. Lydsporet, som kan minne om en rituell sang, eller «nam-shub» – et begrep som ble brukt av science fiction forfatteren Neal Stephenson i romanen Snow Crash (1992) – utfordrer forholdet mellom mønstre og mening i datakodespråk og menneskespråk.
Nimiia cétiï
Nimiia cétiï er en lyd- og bildefremvisning av Jenna Sutelas eksperimentering med maskinlæring i søken etter et språk utover det vi kjenner til. Verket er inspirert av automatskrift og muntlige overføringer laget av det sveitsiske mediet Hélène Smith (1861-1929) som på sine eldre dager hevdet at hun kommuniserte med marsboere.
Sutela samarbeidet med kunstig intelligens-kunstneren Memo Akten om Bacillus Subtilisbakteriene - mikroskopiske bakterier som tåler ekstreme omgivelser. Bakteriene testes i rommet for å undersøke grensene for livsformer der, og nyere forskning viser at de kan overleve på Mars. Sutela spekulerer i at disse bakteriene faktisk kommer fra Mars – bakteriene finnes også i mage-tarm-kanalen hos mennesker, og kan absorbere DNA fra omgivelsene, samt produsere antibiotika. Bakterien er en probiotisk gjest. Den lever i, av og utgjør en stor del av menneskekroppen. Sutela problematiserer her hva mennesket er, ved å vise menneskets sammenkobling med miljøet utenfor oss.
Kommunikasjon mellom mage og hjerne går begge veier; det er ikke bare hjernen som styrer tarmene, men også vise versa. Mikrobiota som påvirker hverandre, påvirker sentralnervesystemet (kan eksempelvis gi seg utslag i autisme og depresjon), så vel som mage-tarm-funksjoner. Slike tilfeldige samspill avkrefter tidligere teorier om at menneskets kropp og sinn er som maskiner og bundet av årsakslover.
Bakteriens aktivitet ble i dette samarbeidet oversatt til en datamaskin som genererte et dataskript, eller kalligrafi, basert på analyse av observasjoner. Et kunstig nettverk trent til å oppfatte kunstnerens stemme, produserte en kort lydblokk for å matche sammenstillingen av bakteriene. Over tid utvikler maskinlæringsprosessen sitt eget språk som skiller seg fra den opprinnelige inputen fra mennesker.
Sammenstillingen av Nimiia og Ceti - to ord fra det maskinelt genererte Mars-språket, minner kunstneren om det finske ordet for navn «nimi» og «CETI» (Communication with Extraterrestrial Intelligence). Kunstneren sier selv om dette arbeidet at hun prøver å både kommunisere med potensielle marsbakterier, samt å forstå de ikke-menneskelige betingelsene til datamaskiner som våre samtalepartnere, og som infrastrukturer i våre liv.
NO NO NSE NSE er Jenna Sutelas første store internasjonale separatutstilling.
Utstillingen i Oslo Kunstforening støttes av FINNO - Finsk-norsk kulturinstitutt.
Utstillingen er produsert av Kunsthall Trondheim, og kunne ses der mellom 4. mars og 29. august 2020.
Publikasjonen Jenna Sutela – NO NO NSE NSE, utgitt av Kunsthall Trondheim, Serpentine Galleries og Koenig Books vil være tilgjengelig for kjøp i utstillingsperioden.
NO NO NSE NSE
NO NO NSE NSE
Boken ser på mening og tilfeldighet i Jenna Sutelas wetware verk, og er publisert i anledning kunstnerens utstilling på Kunsthall Trondheim. Fokuset er på Sutelas siste verk I Magma, som utforsker forestillingen om et orakel gjennom alternative former for intelligens og anvendelsen av maskinelle og kjemiske prosesser.
NO NO NSE NSE inkluderer tekstbidrag av Lars Bang Larsen, Stefanie Hessler, Caroline A. Jones, Hans Ulrich Obrist, Allison Parrish, Lars TCF Holdhus og Ben Vickers.
Redaktør: Stefanie Hessler
Tekstredigering: Steven Zultanski
ISBN: 978-3-96098-836-6
Design: NODE Berlin Oslo (Serge Rompza, Lea Sievertsen)
Utgitt av: Kunsthall Trondheim, Serpentine Galleries og Koenig Books, mai 2020
Trykkeri: Lösch GmbH & Co. KG
Materiale: Trykt på Profibulk 100 gms og HiTec Gloss 320 gms
Skrifttyper: Eurotica Bugs by Helsinki Type Studio
16x24 cm, 112 sider, softcover
Engelskspråklig publikasjon
Pris: NOK 269,-. Kan kjøpes hos Oslo Kunstforening.
Med støtte fra Finsk-Norsk Kulturinstitutt, Kulturrådet og Oslo Kunstforening.